Vintertid for viltet
Publisert 03.03.2015 14:10
Å drive viltstell kan være så mangt. I de fleste land i Europa har det i generasjoner vært drevet et aktivt og systematisk viltstell, både for å opprettholde et størst mulig mangfold i naturen, og for at jegerne skal ha noe å jakte på til høsten. I en del land blir du ikke sett på som seriøs jeger, dersom du ikke driver et skikkelig viltstell i form av foring, utsetting av kunstige reirplasser, bekjempelse av smårovdyr som mink, rev, kråkefugl o.a. I Norge har vi ikke riktig de samme tradisjonene, men det gamle synet på at f.eks. rødreven tar både jaktbart vilt, og fortrenger f.eks. fjellreven, har fått større aksept de senere årene.
I Sollia og Østerdalen har foring av rådyr vært til glede for både dyr og folk i lange tider. Samtidig har revejakt om vinteren også lange tradisjoner hos oss. Det er en kjent sak at reven er en kløpper til å ta nyfødte rådyrlam om våren, og dermed kan desimere en bestand ganske kraftig. I Sollia har vi flere dyktige revejegere som hittil i år har skutt mellom 30 og 40 rever.
Et lite tankeeksperiment: Dersom det skytes 50 rever i Sollia på en vinter, kan det teoretisk sett være 25 tisper blandt dem. Hvis vi sier at 20 av dem hadde klart å fø fram tre unger hver, er det 60 nye rever, i tillegg til de voksne, som skal ha mat gjennom sommeren. De tar selvsagt ikke bare rådyr, men hareunger, småfugl, rype- og skogsfuglkyllinger og stort sett alt som kan gi næring. Reven er på ingen måte en truet art, og tåler et stort jaktpress.
Revejakt er både en spennende jaktform og godt viltstell. Samtidig er det flere som forer rådyr gjennom vinteren, og dermed bidrar til å opprettholde en livskraftig bestand av disse vakre hjortedyrene. I Rønningen nord for Atnbrua har det vært drevet foring av rådyr i flere år. Disse bildene viser ni dyr samtidig på foringsplassen sist søndag kveld.
Tekst og foto Ole Nordahl
