Mange hjortedyr vandrer mellom ulike sommer- og vinterområder. Om våren trekker de opp fra lavereliggende områder i dalene til sommerområder høyere i terrenget. På høsten trekker de ned igjen til vinterområdene.

- Vi vet at om lagt 50 prosent av vestlandshjorten er trekkdyr og at nesten all innlandshjort trekker, sier Inger Maren Rivrud, postdoktor ved Senter for Økologisk og Evolusjonær Syntese ved Universitetet i Oslo.

Hun gjestet årets Hjorteviltseminar, som ble arrangert på Hafjell denne uken, og presenterte hovedfunnene etter studien der hun sammen med flere forskere har fulgt cirka 200 GPS-merkede hjort over mange år.

- For vårtrekket spiller plantefenologi en viktig rolle. Hjorten følger spiring og snøsmelting om våren. Men om høsten ser vi større variasjon i trekktiden. Det er vanskeligere å slå fast hva som trigger selve oppstarten av trekket, sier Rivrud.

Undersøkelsene hun har vært med å gjennomføre viser at trekkstart i stor grad faller sammen med starten av jaktsesongen. Gjennomsnittlig startdato for høsttrekket var 20. september, gjennomsnittsvarighet på trekket var 5,5 dager, og avstanden den gjennomsnittlige hjorten trekker er 22,1 kilometer.

-Det kan være verdt å merke seg at en av hjortene i Halsa trakk over 10 mil. Den var innom seks kommuner, 21 vald og ble skutt på vei tilbake etter høsttrekket, forteller Rivrud.

Tallene fra undersøkelsen viser ikke, slik man kanskje kunne tro, at det entydig er snøen eller frosten som får hjorten til å starte høsttrekket, men at også jakta kan ha en stor betydning. Bare rett under 30 prosent av hjorten opplevde frost i sommerområdet før de startet trekket sitt. Og under 20 prosent opplevde snø.

-Det kan virke som om hjorten er «føre var» og starter trekker før snøen kommer. På den måten sparer den energi ved å unngå snø i selve trekkfasen, sier Rivrud.

Og selve triggeren som får hjorten til å starte trekket kan altså være økt jaktaktivitet i området. 25 prosent av hjorten som fremdeles var i sommerområdet startet trekket den første jaktuken.

Rivrud har gjennomført undersøkelsen sammen med blant andre Atle Mysterud, professor ved CEES, Universitetet i Oslo og Erling L. Meisingset, forsker ved Norsk Institutt for Bioøkonomi avdeling Tingvoll.

Målet er at studiet kan gi forvaltningen økt kunnskap.  På sikt er ønsket en mer enhetlig bestandsforvaltning gjennom koordinering over større arealer og planer over flere vald.

Undersøkelsen viste at bukkene var noe mindre påvirket av været, med tanke på når trekket ble startet. Brunst og økt aktivitetsnivå kan være årsaker til det. Foto: Anders Hals.