- Om vektutviklinga tilsier det, må en tørre  å gi større kvoter og skyte hardere noen år. Det er ingen katastrofe for elgstammen om den skytes ned noe for en periode, mener Sæthern.

_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _

Denne artikkelen er en ssakset fra Skog nr. 7 - 2014, som snart er på vei ut til våre abonnenter. Du kan kjøpe magasinet eller enkeltartikler fra bladet på Buy & Read. Følg lenken her: 

_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _

  Lorentz Sæthern fra Magnor i Eidskog kommune lengst sør i Hedmark eier en større skogeiendom, han er skogbruker av utdannelse, driver skogen aktivt og godt – og er også meget engasjert i elg og elgforvaltning – herunder jakt. I begrepet forvaltning legger han imidlertid – om vi forstår ham rett, mye mer enn bare jakt.

 I skogen hans er det for tida ei kvote på 10 dyr – en voksen okse, ei voksen ku og resten kalv/ungdyr, og arealet per tillatt felt dyr er ca. 1400 dekar . Den elgstammen disse dyrene rekrutteres fra, lever her hele året, den spiser her hele året, og den reproduserer hvert år, men hvordan stammen faktisk har det, ser en best ved å følge vektutviklingen over en del år.

 Lorentz forsøker å legge beskatningen på de minste dyrene i hver kjønns- og aldersklasse. Det vil på kort sikt gi en viss skjevhet i snittvektene, men over noen år vil skjevheten trolig avta. En bør få en tendens i retning av tyngre dyr, hvis øvrige forutsetninger er uendret. Hvis det imidlertid er et misforhold mellom mattilgang og antallet dyr, vil dyrene i hovedsak forbli små.

 – Under slike forhold må en tørre å gi større kvoter og skyte hardere. En må se på produksjonsdyr, tvillingrate osv. Her er tvillingkuer fredet den første uka, men vi vurderer fortløpende. Jeg er uansett ikke i tvil om at det er bedre med få og sunne dyr i stedet for mange og svake, sier han.

 Vi sitter og prater elg og elgforvaltning ved Lysttjernet i skogen hans et stykke sør for hus og innmark. Her har an ei trivelig jaktkoie, og her har han stelt i stand en liten bålplass omkranset av ei enkel sittegruppe.

Uti vannet ligger ei flytebrygge som både unge og gamle kan jumpe ut fra om fristelsen for et bad tar overhånd. Det gjorde den ikke da vi var der midt i elgjakta, men Lorentz lar alle som spør, bruke området gjennom hele året.

 – Det er grundig dokumentert hvor viktige store okser er for en elgbestand. Det styrer brunsten hos kuer, og tidsmessig normal brunst gir normale kalvetidspunkter. Jeg mener dette, sammen med beiteforhold, er alfa og omega i forvaltningen av elg. Store okser er viktige for å opprettholde vitale stammer, og derfor er jeg veldig gjerrig på avskytingen av slike.

 – Det er ingen katastrofe om stammen skytes noe ned for en periode. Elgen kommer tilbake selv om det kanskje går mellom 6-10 år. Slikt er sjelden like populært i jegerkretser, men det må aldri bli sånn at jaktinteressene får styre hvordan skogbruket – via fellingsprofilen, skal drives, slår han fast.

 – I naturen henger alt i hop. Enartsforvaltning, for eksempel elgforvaltning uten å skjele til annet enn elg, er kortsiktighet satt i system. Det er også sånn at jo mer kunnskap en får, desto mer skjønner en at en ikke vet. I tillegg virker det faktisk som om kvaliteten på stammen faktisk blir dårligere, snarere enn bedre.

 – Kompleksiteten i naturen er enorm, og altfor mange rettighetshavere har et altfor stort jegerhjerte, men eierne må være sitt ansvar bevisst. Vi har en rettighetshaverstyrt elgforvaltning, og vi kan ikke bare høste. Vi skal forvalte og overlevere til neste generasjon. Det handler om økologisk balanse, men mye «elgforvaltning» slik den har vært praktisert, har vært ensidig. Det har ført til økologisk ubalanse, slår han fast.

 – Nå er mye innrettet mot kortest mulig tid eller minst mulig innsats, men størst mulig utbytte. Hvordan forvalter vi det vi har? Hva med kultur eller forståelse for økologiske/biologiske prosesser? En rettighetshavers rolle som naturforvalter skal være å forvalte for å bygge, samtidig som en skal kunne høste.

 – I dag har imidlertid mange rettighetshavere etter min oppfatning verken et forhold til det å eie eller kunnskaper om det å forvalte. Det blir feil når noen kjøper skogarealer kun for jakt og kommers. Jakt og det å forvalte en viltstamme er alt annet enn underholdning, understreker han.

 – I en elgbestand, som i alle andre viltbestander, er det viktig å holde på produksjonsdyrene. Der ligger nøkkelen til både opp- og nedganger. Når vi samlet sett ser hvor mye foryngelse som er beita ned og effektivt ht nede av elg, må vi nok belage oss på en lavere elgstamme.

 – Når det er for mye av én ting, går det ut over noe annet, men selv om naturen kan virke veldig kompleks, må vi ikke glemme å tenke enkelt.

 – I nasjonalt perspektiv har ikke elgen i Norge fiender av betydning utenom mennesket. Derfor må også rettighetshaverne tørre å ta de grep som er nødvendige for å få elgstammen inn i en økologisk riktigere utvikling, sier Lorentz Sæthern.

 – Enartsforvaltning, for eksempel elgforvaltning uten å skjele til annet enn elg, er kortsiktighet satt i system, sier skogeieren, skogbrukeren, naturforvalteren og elgjegeren Lorentz Sæthern.

 – Om vektutviklinga tilsier det, må en tørre å gi større kvoter og skyte hardere noen år. Det er ingen katastrofe .dpuf