_ _ _ _ _ _ _ _ _ _

 

Siden 1994 har det vært et forskriftskrav at alle jegere eller jaktlag som jakter elg, hjort eller rådyr enten selv skal ha, eller gjennom skriftlig avtale ha, tilgang til en godkjent ettersøkshund.

 

publiserte en del forskere en rapport fra Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) hvor de forsøkte å komme frem til en entydig definisjon av hva som var å forstå som en skadeskyting. Ut fra hensynet til dyrevelferd kom de til at om en voksen elg løp mer enn 300 meter etter påskytning, og en kalv det halve, så var de å anse som skadeskutt.

Det er jo alltid et mål at et skutt stykke vilt skal dø så raskt som mulig og uten unødig smerte og lidelse, dessuten er det viktig at jegeren raskt og greit finner igjen det viltet han ønsker å tilegne seg. For den praktiske jakten betyr ikke det nødvendigvis det samme som et ettersøksbehov.

 

krever et ettersøk, samtidig som ikke helt få greie dødskudd krever et ettersøk. Det er her våre hunder kommer inn.

Når et vilt er påskutt og ikke faller om innenfor skytterens synsvidde foreligger tre alternativer: et rent bomskudd, et greit dødskudd men dyret har falt utenfor synsvidde, en regulær skadeskytning og hvor det skadde dyret er i stand til å ta seg unna.

 

kreves en grundig skuddplassundersøkelse, samt et kontrollsøk med sporhund i line for å klargjøre at dyret ikke er skadet. I det andre tilfellet kreves en spornøye hund i line, ofte en enkel øvelse for de fleste prøvete hunder.

Det siste forholdet krever ferdigheter og tålmodighet både av hund og ansvarlig jeger. I noen situasjoner vil det da være aktuelt å slippe hund etter man har sporet i line til man har konstatert at det er et såret vilt som hele tiden forsøker å gå unna forfølgerne.

 

om tilgang til godkjente ettersøkshunder for snart 20 år siden var det et uttalt mål fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) at dette skulle stimulere til mer bruk av hund på jakt og at vi skulle bruke våre ordinære jakthunder etter at de og fører hadde fått opplæring og vært prøvet i ettersøk.

I dag har vi i følge Norsk Kennel Klub sine lister 8851 fullt godkjente ettersøkshunder, 1 506 hunder av elghundrasene godkjent for eget jaktfelt, og tilsvarende 92 kortbeinte hunder og en schweisshund bare for eget jaktlag. Selvfølgelig har noen av disse hundene gått ut, samtidig som noen fortsatt er i bruk selv om de etter automatikken i registeret er strøket pga. alder.

 

for nær 10 år siden en spørreundersøkelse til en omkring 100 kommuner om bruken av ettersøkshunder. Av de sammenstilte svarene fremgår det at 115 og 130 påskutte elger ble funnet, 55 av 68 hjort og 60 av 69 rådyr.

Av trafikkpåkjørte dyr som måtte ettersøkes med sporhund ble 794 av 1 065 funnet. Fordelingen på utfallet var ca 40 % som måtte avlives og ca 30 % som ble funnet døde, og like mange som ble ”friskmeldt” og ettersøket avblåst.

Bedre Jaktundersøkelsen til Tore Andestad i regi av NJFF viste også tilsvarende oppløftende positive resultater for gjennomførte ettersøk i Møre og Romsdal.

 

gjennomførte høsten 2011 en kartlegging blant sine medlemmer om gjennomførte ettersøk under høstens elgjakt. 70 % av hundene som var med i rapporten var såkalt fullverdig godkjente hunder, mens 30 % var premierte jakthunder godkjent for eget jaktfelt.

I 13 % av ettersøkene ble dyret friskmeldt, i 30 % av tilfellene ble dyret funnet dødt, i 51 % ble de skadde dyret avlivet, mens dyret ikke ble funnet eller ettersøket overtatt av kommunen i de siste 6 % av tilfellene.

Det var ingen stor forskjell mellom de fullverdig godkjente hundene og de jaktpremierte bortsett fra et vesentlig forhold, nemlig at de jaktpremierte var involvert i langt flere ettersøk hvor det skadde dyret ble avlivet under ettersøket, mens de fullverdig godkjente hundene fikk kreditert flere ettersøk som endte med at dyret ble funnet dødt.

 

ble det gjennomført et forsøk hvor en del jakthunder godkjent for ettersøk ble satt til å spore friske elger og hjort utstyrt med radiosendere. På de 24 timer gamle sporene var det knapt en jakthund som fulgte sporet tilfredsstillende.

Saksbehandlere i DN ble forledet til tro at dette viste at vi måtte legge om kursen når det galt opplæring og godkjenning av ettersøkshunder til jakt. Resultatet ser vi i de nye jaktforskriftene vedtatt i år.

Her er det bestemt at ordningen med forenklet prøve for premierte jakthunder i eget jaktfelt oppheves fra 2015, og at det annonseres at det vil bli stilt andre opplærings- og prøvekrav for fullverdig godkjente hunder.

 

å lære opp en del spesialisthunder til individsporing, altså det å spore et bestemt individ, skadd eller ikke skadd. En slik spesialisering kan imidlertid ikke kombineres med at den samme hunden brukes til ordinær jakt, hvor oppgaven gjerne er å finne og følge sporet av det dyr som har passert nylig.

Med dagens ordning med mer enn 10 000 godkjente ettersøkshunder som stort sett er med på jakten og hvor det er en forutsetning at de skal være på plass senest innen fire timer er det ikke det samme problemet med å skulle holde seg til samme spor etter et friskt dyr. Skadde dyr har sin egen vitring, så her er sjelden eldre spor heller noe stort problem.

 

en løsning med et mer eller mindre profesjonelt korps på snaue 200 schweisshunder og førere. Husk da at det er hunder som ikke brukes på ordinær jakt, men bare til ettersøk.

Vi bør gjerne legge til rette for og stimulere til at noen hundeførere og hunder spesialiserer seg på bare å drive ettersøk, og gjerne ta på seg oppdrag som trafikkpåkjørt vilt med mer. Vi må bare ikke risikere å miste den lokale dekningen vi har på mer enn 10 000 hunder i jaktlagene. Hunder og førere som klarer stort sett de fleste oppgavene, fordi de er tilstede når de trengs.

Heldigvis er det få av oss forunt å opparbeide særlig stort erfaringsgrunnlag når det gjelder pratiske ettersøk av en viss vanskelighetsgrad. Vi er da henvist til å lære av andres erfaringer. Ett er sikkert: jo flere ettersøk man har gått, jo mindre skråsikker blir man!

 

med oss er den svenske jaktskribenten Alf Andersson i bøkene EFTERSÖKETS ABC og DET VIKTIGA EFTERSÖKET. Begge bøkene er fortsatt tilgjengelige, og kan anbefales på det varmeste. NJFF hadde tidligere et såkalt "fase II"-kurs i ettersøk. Det er ikke helt fulgt opp i det siste. Derimot holder Skogkurs fortsatt kurs i ettersøk med vekt både på det offentliges ansvar (trafikk og kommune) og på praktisk gjennomføring av vanskelig ettersøksjakt.

Ta ettersøket på alvor. Det aller viktigste er å utøve jakten på en slik måte at farene for skadeskytning og behovet for ettersøk er minst mulig. Er uhellet først ute så legg arbeid i et grundig og forsvarlig ettersøk. Det er ikke nok at de formelle krav til hund og fører er oppfylt, det skal også virke i praksis.

 

_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _

 

Ved mistanke om skadeskyting må ikke et mulig ettersøk forkludres av overivrige jegere som umiddelbart vil ta opp sporet.

Vent i tilfelle to timer! Merk alltid stedet i terrenger der dyret ble truffet, ta retning og kontakt godkjent ettersøksekvipasje!

 

Husk å varsle nabojeger/nabojaktlag før ettersøket tar til. For jeger/jaktlag er det pliktig ettersøk til dyret blir funnet eller ut den dagen skadeskytingen fant sted. Jegeren/jaktlaget plikter dessuten snarest å gi grunneier og kommune melding om skadeskyting og forfølging.