Ettersøkshunder er viktig for å sikre human jakt. Skadde dyr skal snarest mulig oppspores og avlives. Derfor stilles det krav om at jaktlag som jakter elg, hjort eller rådyr, skal ha tilgang til en godkjent ettersøkshund. 

På oppdrag fra Kontaktutvalget for ettersøkshund, som består av representerer fra Norsk Kennel Klub, Norges jeger- og fiskerforbund og Direktoratet for naturforvaltning, har Norsk institutt for naturforskning gjennomført et forsøksprosjekt der godkjente ettersøksekvipasjer (hund og fører) følger GPS-merkede elg og hjort. Hensikten var å kontrollere om hundene fulgte sporet etter rett dyr.

Ruta registrert med GPS

Ekvipasjene startet søket mellom 2 og 22 timer etter at GPS-merket elg eller hjort var skremt opp, og hundeeierne fikk vite hvilken retning dyrene hadde løpt i.  I likhet med ettersøksdyrene ble sporruta til ettersøksekvipasjene registrert ved bruk av en GPS, slik at man kunne sammenligne de to sporrutene.

Hundene som var med i forsøket var av ulike raser, både typiske jakthunder som elghund, dachs, ungarsk vizla og bayersk viltsporhund, og andre raser som schäfer og flatcoated retriever. 23 hunder deltok. De gjennomførte til sammen 38 ettersøk, 24 etter elg og 14 etter hjort.

Kun ett akseptabelt ettersøk

Kun ett ettersøk ble under tvil vurdert som akseptabelt. For de resterende var det vanskelig å se noen rimelig sammenheng mellom ekvipasjens og ettersøksdyrets bevegelser som kunne tolkes som sporing.

I 31 av 38 tilfeller ble ettersøket vurdert til å være “ingen sporing”, fordi ekvipasjene ikke var i rimelig nærhet av sikre posisjoner etter ettersøksdyret i kronologisk rekkefølge. I seks tilfeller ble ettersøkene vurdert som “noe sporing”.

Rapporten fra prosjektet påpeker at hundene forholdsvis raskt gikk vekk fra sporet de var satt til å følge, og heller fulgte det til en hver tid ferskeste sporet. Det skyldes neppe at hundene ikke har evne til å følge eldre spor, men heller at de ikke var tilstrekkelig motiverte til å gjøre det.

Skade kan øke sporingsiveren

– Det kan stilles spørsmål ved om dagens trenings- og godkjenningsordning er god nok.  Men undersøkelsen baserte seg på friske dyr, og det er mulig at skadde dyr øker hundens sporingsiver, slik at den overser nyere spor og velger å følge det skadde individet. Det bør uføres flere undersøkelser som kan vise om det er tilfellet, sier Ingebrigt Stensaas.

 Direktoratet for naturforvaltning vil bruke rapporten som en del av kunnskapsgrunnlaget når dagens godkjenningsordning for ettersøkshunder skal evalueres. Det vil skje i forbindelse med revisjon av forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst, som sendes på høring før sommeren.