Hvordan skjerme villreinen i Rondane og Sølnkletten mot uroing?

Jämthund jager villreinflokk

 «Vest for Finnsjøvola! Runde på runde drev denne bikkja reinsdyrflokken, til slutt hadde den splittet opp til det var bare to dyr igjen. Disse dro med bikkja (Jämthund?) i hælene ned i lia mot Enden...» Dette skriver Eivind Skare på Facebook som tekst til en videosnutt han har lagt ut. Jämthunden som jaget den sårbare villreinen i Rondane-/Sølnkletten-stammen kom ikke bort til mennesket som lokket på den, men fortsatte drevet.

 Dette er ikke første gang at hund på avveie jakter villrein i samme område. John Audun Furuset skriver i en kommentar: «Dette har vært en problem i mange år. Senest for 2 uker siden (elgjakten 2021: BB kommentar) ble en simle med kalv jaget på elva, ved Lonfossen. Dyra ble stående uti elva, flere timer. Ifølge jegere, hadde det vært 4 forskjellige hunder i området samtidig.»

Slike episoder bidrar til skadelig stress og utløser en naturlig fluktreaksjon.

Om høsten skal grådyrene ta seg inn igjen etter en for bukkene krevende brunstperiode. Også simler og kalver trenger all den beitero som kan skaffes før vinteren setter inn. Det ryktes at det i randsonen til rondanestammen også sørver i fjella er registrert tilsvarende problematikk med panikkflukt som skyldes løse hunder/løshunder.
Foto: Mari Røstum

 Vinterstress

De siste ukene har det gått en stor flokk med rein i nordøstrere del av Venabygdsfjellet i grenseområdet for statsallmenningene i Ringebu og Sollia. På Facebook er det rapportert at storflokken har vært jaget av løse hunder som har vært i følge med skiløpere.

Ill.foto: Hans De Waard - 2015

Fra Sølnkletten villreinområde publiserte Erik Utne Poppe på Sollia.net et bilde i slutten av februar som viste to reinsdyr høyt i Gravskardhøgda, Stor-Elvdals høyeste fjell, hvor det nå bare er stein, is og snø. Det er mistanke om at løse hunder har splittet en liten flokk som har holdt seg i området, men som nå er sporløst borte.
Foto: Erik Utne Poppe

 Gravskardhøgda er et yndet mål for randonee-kjøring, og det lar seg observere at hunder ofte er løse i følge med de som tar turen. På gode vær-dager nå på ettervinteren er det ofte flere følger som tar turen til toppen, og som på den måten skaper mye uro for den sky reinen.

 Jaktstress

I fjellterrengene rundt Rondane har det ved jakt på elg tradisjonelt vært bandhundjakt som har rådd grunnen. I mange områder mot fjellet har flittig bruk av kikkert for å lokalisere elgen, med etterfølgende smygjakt, også vært praktisert i stor utstrekning. Det har vært aktuelt på grunn av små arealer for det enkelte jaktlag og mer nærhet til fjellet der fjellskogen ikke har egnet seg for løshund.
Foto: Bjørn Brænd
I mange tilfeller har man forsøkt seg med løshund, men gjort dårlige erfaringer. Sist høst forbød Statskog løshundjakt i Namdalen av hensyn til tamreinen. Bør fjellstyrene i Ringebu og Sollia (og Øyer m.fl.) forby løshundjakt på elg av hensyn til villreinen – nå en sårbar og rødlistet art? Løshundjakt bør av dyrevernhensyn uansett forbys i områder der det er blandingsbestander med elg, rein, hjort og rådyr.

 Bjørn Brænd