Ytring om rovdyrpolitikk

Vidar Helgesens politikk for rovvilt i 2013

– Sollia ikke unntatt

av Bjørn Brænd

 For Vidar Helgesen var det i 2013 viktig at all forvaltning av rovdyr skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap, lokal forvaltning, respekt for eiendomsrett og enkeltmenneskers og lokalsamfunns livskvalitet.

Helgesen mente i 2013 at rovdyrene er en naturlig del av norsk natur og at disse skal forvaltes på en forsvarlig måte. Helgesen ville sikre levedyktige bestander av de store rovviltartene bjørn, ulv, gaupe, jerv og kongeørn i samarbeid med alle våre naboland, innenfor artenes naturlige utbredelsesområde.

Norge har et selvstendig ansvar for å bidra til å sikre overlevelsen til ulv i Skandinavia. Dette følger både av Bern-konvensjonen og av en namsrettsdom i 2000, nå også ny lovfortolkning (mitt tillegg). I dette ligger på den ene side at Norges ansvar ikke kan overlates til naboland, mens dette på den annen side innebærer at Norge ikke alene har ansvaret for å sikre overlevelsen til ulv. I en presisering fra Bern-sekretariatet i forbindelse med rovviltmeldingen i 1997 heter det videre at Norge har et selvstendig ansvar for den enkelte art som ikke kan overlates til et naboland.

Helgesen ville samtidig bygge sin rovviltpolitikk på respekt for de som lever og oppholder seg i rovviltbelastede områder. Det er nødvendig dersom man skal få aksept for at vi har ansvar for å ha og forvalte rovviltbestander innenfor våre grenser.

Privat eiendomsrett, lokalt selvstyre, kamp mot statlig overstyring og statlig byråkrati er en viktig del av Helgesens politikk. Mange av disse elementene kommer også til syne i rovviltpolitikken. Fortvilelsen hos folk som lever i rovviltbelastede områder over at de ikke blir respektert av forvaltningen er medvirkende til det sterke konfliktnivået i rovviltpolitikken. Rettigheter som går tapt som følge av rovdyrpolitikken, må etter Helgesens mening erstattes fullt ut. Det er også grunnleggende for Helgesen at mennesker må få en rett til å forsvare seg selv og sin eiendom. Dette må inkludere hund.

Staten må erstatte reelle tap av beitedyr som følge av rovvilt, samtidig som ordningene må stimulere til forebyggende tiltak og eventuelt driftsomlegginger i de mest utsatte områdene. Rovdyrforvaltningen må i stor grad baseres på lokalt skjønn og lokal utøvelse av myndighet innenfor nasjonale bestandsmål.  Det skal ikke være rovvilt som representerer skadepotensial i prioriterte beiteområder og kalvingsområder for tamrein.

Det ble sommeren 2011 inngått et tverrpolitisk forlik mellom alle partiene på Stortinget om rovviltpolitikken. I forliket ble det slått fast at norsk rovviltforvaltning skal skje innenfor rammen av bestemmelsene i naturmangfoldloven og Stortingets behandling av denne, Bernkonvensjonen og den todelte målsettingen etter rovviltforliket av 2004, og den videre oppfølging av dette. I tillegg ble det våren 2016 inngått et bredt forlik på Stortinget om ulveforvaltning i Norge. All forvaltning av rovdyr skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap. Videre skal det legges vekt på regional forvaltning, respekt for eiendomsretten, og enkeltmenneskers og lokalsamfunns livskvalitet.

Helgesens løsninger:

•Rovdyrene er en naturlig del av norsk natur og at disse skal forvaltes på en forsvarlig måte. Helgesen vil sikre levedyktige bestander av de store rovviltartene bjørn, ulv, gaupe, jerv og kongeørn i samarbeid med alle våre naboland, innenfor artenes naturlige utbredelsesområde

•Respekt for de som lever og oppholder seg i rovviltbelastede områder. Det er nødvendig dersom man skal få aksept for at vi har ansvar for å ha og forvalte rovviltbestander innenfor våre grenser

•Å sikre en sterkere lokal forvaltning for å få ned konfliktnivået i områder med rovdyr, og det fikk vi gjennomslag for. Forliket innebærer lavere bestandsmål for bjørn og sterkere lokal forvaltning. Dette vil bidra til å dempe rovdyrkonflikter

•Å redusere bestandsmålet for ulv, og det kommer vi til å kjempe for i neste runde når bestandsmålet for ulv skal diskuteres

Så langt Høyres program som partiets folkevalgte er forventet å skulle arbeide for.

Dette er det ledende Posisjonspartiets politikk som Høyre gikk til valg på, og som de lovet å gjennomføre i fireårsperioden. Ettersom Vidar Helgesen er regjeringens utvalgte politiker til å gjennomføre politikken, er programmet knyttet til ham som fanebærer for Høyre og Posisjonens ledende politiske kraft.

Min vurdering er at det skranter på evnen til å gjennomføre på de fleste områder som er nevnt ovenfor. Det gjelder for mer enn å stoppe uttak av overskuddsulv.  Ansvaret påhviler hele Regjeringen.

 

Bjørn Brænd