Ytring fra Bjørn Brænd:

Løshundjakt – etisk jakt?

Store norske leksikon beskriver denne utbredte jaktformen slik:

Løshundjakt, jakt med elghund sluppet på spor av elg. Løshund brukes under elgjakt i hele Norge.

Hunden skal under jakten stanse (stille) elgen og først da gi hals og markere overfor jegeren hvor elgen står. Om elgen flykter unna skal hunden forfølge dyret, men forholde seg taus til den igjen stopper.

Løshundjakt egner seg best i forholdsvis store jaktområder med til dels gammel skog. I svært glissen skog og opp mot snaufjellet vil som oftest elgen ikke føle seg trygg nok til at den vil stå for hunden.

GPS-basert jakt

Løshundjakta baserte seg før på at jegeren hørte losen når elgen stod for hunden. I dag bruker løshundjegeren digitale hjelpemidler med gps-basert sender på hunden og gps-peiler (eller mobiltelefon med innlagt kart).

Den tradisjonelle losjakta var basert på at jegeren tok seg fram til fots i terrenget. Da gikk en del av treningen ut på at hunden ga seg når jegeren var mistet. Den moderne løshundjakta baserer seg i stor grad på strategiske forflytninger med bil på et utbredt nett av skogsbilveier. Da er jegerens oppgave å komme dit losen går uten lyd, men som med digitale signaler kan lede en mobil jeger i riktig posisjon. Det sies nå at hunden helst ikke skal lose, men bare «holde» elgen ved sitt nærvær. Det er uansett den elektroniske peilingen som leder til elgen.

«Vest for Finnsjøvola! Runde på runde drev denne bikkja reinsdyrflokken, til slutt hadde den splittet opp til det var bare to dyr igjen. Disse dro med bikkja (Jämthund?) i hælene ned i lia mot Enden...» Dette skriver Eivind Skare på Facebook som tekst til en videosnutt han har lagt ut. Hunden kan være en hund som har vært savnet lenger sør i villreinfjellet, vest for Strandsetra mellom Åmot og Stor-Elvdal, 12-14 mil unna. Det er en seks år gammel jämthund med et strømløst peilehalsbånd. På tross av at det er en sosial hund, kom den ikke bort til mennesket som lokket på den, men fortsatte drevet.

Dette er ikke første gang at hund på avveie jakter villrein i samme område. John Audun Furuset skriver i en kommentar: «Dette har vært en problem i mange år. Senest for 2 uker siden ble en simle med kalv jaget på elva, ved Lonfossen. Dyra ble stående uti elva, flere timer. Ifølge jegere, hadde det vært 4 forskjellige hunder i området samtidig.»

Etisk jakt

Rådet for dyreetik mener at dersom man skal utnytte en kjøttressurs eller det er nødvendig å begrense størrelsen på en populasjon, er det helt sentralt at jakten eller fangsten utføres på en dyrevernmessig forsvarlig måte. Der man har alternativer, bør den mest skånsomme metoden velges.

Bandhundjakt og smygjakt

På Hunden.no beskrives bandhundjakt slik: «vil si at hundefører går med hunden i bånd. Hunden sporer da opp elgen, og slik kommer de i skuddsituasjon. Her benyttes også posteringer, men i langt mindre grad. Bandhundjakt egner seg svært godt for de som har lite jaktterreng eller vanskelig terreng. I denne formen for elgjakt kreves det mer av hundefører. Fører må kunne lese hundens kroppspråk for å vite når den signaliserer at det er elg i nærheten. Her må de samarbeide som et team for å komme i skuddposisjon i mye større grad enn ved løshundjakt. Bandhunden må være helt stille, stikk motsatt av hva en løshund skal være. Den skal ikke dra i lina når de smyger seg frem. Grunnregelen for bandhundjegere er at man alltid skal stole på hundenesa!»

I Sollia har det vært bandhundjakt som har rådd grunnen. I mange områder mot fjellet har flittig bruk av kikkert for å lokalisere elgen med etterfølgende smygjakt også vært praktisert i stor utstrekning. Det har vært aktuelt på grunn av små arealer for det enkelte jaktlag og mer nærhet til fjellet der fjellskogen ikke har egnet seg for løshund. I mange tilfeller har man forsøkt seg med løshund, men gjort dårlige erfaringer ved at hunden har tømt terrenget for elg.

Respekt for natoterreng

Innenfor Sollia viltstellområde er det flere jaktlag som har små arealer, ofte oppover lia mot fjellet eller avgrenset langs eiendomsgrenser langs liene. Flere av de som jakter på slike små arealer, kanskje med areal nok til én elg eller et par-tre dyr, opplever at elg blir jaget tvers over terrenget uten stopp, og at det uroer elg i den grad at eget terreng kan tømmes for kortere eller lengre tid. Det er åpenbart at hundefører ikke har kontroll med hunden og kan kalle den inn ved terreng-grensen. Med den strenge fordelingen kategori elg som moderne avskyting forutsetter, er det neppe til å unngå at løs hund forfølger kategori elg som ikke skal felles. I år med fredning av store okser de første 16 dagene av jakta, har det vært en ekstra utfordring for løshundjegerne.

Nye ideal-hunder

I den senere tid har det vært en utvikling mot at hunden skal «henge på» og ikke gi seg. Gps-peileren har erstattet hørselen, og forflytningen skiftet karakter. Tøffere hunder som også skal kunne ta igjen mot ulven i områder der den konflikten kan komme, har etter sigende vært en foretrukket utvikling der løshundjakt har vært dominerende. Jämthunden har overtatt mye av hegmoniet som gråhunden har hatt før. Jämthunden? som er savnet ved Strandsetra og kanskje kom med en flokk sårbar villrein i Finnsjøfjellet, taler sitt tydelige språk om det.

Dårlig kjøttkvalitet

Viltkjøttet er en fantastisk ressurs som kan høstes fra dyr som bare tar til seg næring fra planter i utmarka. Smygjakt og bandhundjakt går ut på å felle dyret uten at det blir skremt og tyr til flukt, eller at det av en løshund blir stresset av dødsangst og frykt. Kjøtt fra dyr som er felt uten at dyret var oppmerksom på faren har ikke stresshormoner eller mjølkesyre i kroppen, kjøttet har en annen tekstur og modningsprosess eller seigt og dårlig mørnet kjøtt som er fylt med innhold som skyldes naturlige frykt og stress.

Forbud mot bruk av løshund under elgjakt?

Både på grunn av den forringede kvaliteten på kjøttet og den dyreetiske konsekvensen av løs hund i forfølgelse eller stand med dyr, bør tilsi at det forbys å drive jakt med løshund.

 

BB