Vinteren er vakker

Vinteren er vakker, men nå lengter vi etter vår og sommer!

 Slåbumoen i vinterdrakt

Som vi har annonsert her på Sollia.net blir det også i år Fossedager den første helga i september. Programmet vil i stor grad dreie seg om fløting i Atnavassdraget, det vil si Atna, Setninga og Hira.

Men forutsetningen for fløting i Atna var at det var fløting i Glomma. I en periode ble det fløtt tømmer regelmessig i omkring 150 tverrelver til Glomma. Til sammen ble tømmer transportert vassveien på en strekning på hele 3700 kilometer, noe som er over seks ganger så langt som hovedelva.

Barflekker på jordene ved Atnbrua suger til seg vårsola og snart grønnes det i bakkene

Fløtinga var et vårtegn

Når barflekkene kom til syne på jordene ved Atnbrua visste alle at vinteren hadde tapt nok en gang. Nå dreide det seg om bare et par måneder før våren virkelig var her, og kanskje bare en fire-fem uker til dammen ble satt for å samle opp til fløtingsvatn.

For tømmerkjørerne var det om å gjøre å skynde på med utkjøring av det tømmeret som ennå lå i lunner der tømmeret ble samlet fra hoggernes virksomhet. Langs vassdraget lå barket tømmer gyllent og baket seg i sola. For de som bodde i nærheten av slike tømmerflækaer kom det bølger av lukt fra ferskt tømmer – en sanselig opplevelse som dagens ubarkede tømmerlunner veilangs ikke sender fra seg muligheten for. For tømmerhoggere og tømmerkjørere var tømmer på vårisen et langt mer tilfredsstillende syn og fasit for vinterens arbeid enn bare en snauflate i skogen slik vi opplever det nå til dags. Det er ikke nostalgi å lengte tilbake til tømmerveier som lå oppå og brukte snø og ris som veifylling – der vi nå knapt kan gå i maskinspor så dype som til knes og mer.

«Glommas skjønnhet skjemmes av store mengder av flytende tømmerstokker underveis til sagbrukene. Når et tre er felt, blir det kvistet og barket, forsynt med eierens merke og kastet i elven som fører det til bestemmelsesstedet. Tusener av disse stygge stokker driver langsomt med strømmen, eller kaster med fart og velde gjennom strykene» skrev William Henry Breton i sin reisehåndbok fra 1934. Atna stod ikke tilbake som transportvei.

I Søre Finstad losjerte båtarene og lunnkarene som skulle ta lunnene og rydde Finstadskjærene

Breton opplevde det gjerne slik, men for innbyggerne langs Atnavassdraget var tømmerstokkene som fløt nedover på vei til et sagbruk noe mer enn et skjemmende element i vannet. Det representerte lokale arbeidsplasser i skogen med livsviktige inntekter for en stor skare av arbeidsfolk, lenger nede, ved munningen av Glomma, ventet trelastindustrien med den betydningen den hadde lokalt i småbyene i Akershus og Østfold.

Trøbua var lenge et fast kvarter for fløterne. De som tok lunnene i Lonfossen nattestid strakte seg ut på briskene og tørket klærne her etter fullført jobb i vårnattas skumringslys

For skogeierne og industriselskapene representerte tømmeret store verdier som rislet over by og land. Trelast og celluloseprodukter har gjennom flere hundre år vært blant landets viktigste eksportprodukter. Uten Glommavassdragets som transportåre for skogens ressurser har det ikke vært mulig med skogsdrift i innlandet fra gammel tid. Glommavassdraget omfatter i alt deler av sju fylke – det sier noe om hva fløtingen har betydd for innlandet og kystbyene særlig på østsida av Oslofjorden. Men også på vestsida – årlig ble det nemlig levert tusenvis av stokker med granslip til Tofte Cellulose på Hurumlandet.

 Flom i Atnbrufossen – nå uten å bære tømmer eller gi elektrisk kraft. Atnavassdraget er forbeholdt forskning som et upåvirket referansevassdrag og et sted for opplevelsesrikt friluftsliv og sanselig glede

Foto- og gjenstandsutstilling

Når Fossedagene kommer om drøye fire måneder, det er ikke lenge til, skal det være  en representativ foto- og gjenstandsutstilling i Fossehuset. Den skal vise hovedtrekkene i vår lokale fløterhistorie ved bruk av bilder, plansjer, tekster og gjenstander som er knyttet til fløtinga. Som vi har annonsert trenger vi som arrangerer Fossedagene hjelp! – hjelp til både å skaffe gjenstander for innlån for anledningen og bilder til foto- og gjenstandsutstilling i Fossehuset. Vi trenger også mannskaper og effekter knyttet til den planlagte fløtinga gjennom Atnbrufossen lørdag 3. september klokka 15 (tre sa fløterne).

 Smørøskja var i de senere år en like fast utrustning i fløtersekken som den før hadde vært det i neverkonten

Fløtingens historie i Norge utgjør en viktig del av vår skogbrukshistorie. Fløtingen av tømmer var en forutsetning for å kunne utnytte de store skogressursene inne i landet. Dermed er også fløtingen en viktig del av vår industrihistorie. Atnbrufossen vannbruksmuseum og Fossedagene vil gi sitt bidrag til at denne historien ikke blir glemt.

BB