Årets Fossedager 3.-5. september har Aasmund Olavson Vinje som hovedtema. Det er i sommer 150 år sida han gikk gjennom Sollia på sin reportasjetur til kongekroningen (Karl XV) i Trondheim. Som journalist har han fortalt fra turen i en serie små reportasje i boka Ferdaminni frå sumaren 1860. Den kom først ut som et spesialnummer i hans tidsskrift Dølen i 1861.

Mer enn selve vandringen legger Vinje vekt på å fortelle om samfunnet slik han ser det. Vinje er en framskrittsmann og fri kritiker av det han ser. Boka har novelleaktige innslag, anekdoter, samfunnsdebatt, dikt (No ser eg atter slike fjell og dalar) og små biografier (Malene fra Folldalen) om folk han møtte. Arrangementet i september kommer tilbake til temaet Vinje og Sollia, men akkurat i disse dager er det aktuelt å minne om at han har gitt oss et viktig bidrag til kunnskapen om vår lokale fløtingshistorie.

Den gamle damkonstruksjonen hadde forfalt. Så forteller Vinje om lastehandleren C.C. Bruun som hadde kjøpt skog i Sollia og som så var interessert i å drive ut så mye tømmer som mulig fra skogene der. Og det verste sier Vinje, var at dammen demte opp det beste beitelandet og slåttene for mange garder, og at fôrmangel dermed gikk på livet løs med folk og fe frametter våren.

Bruun er i ettertid kjent for sine store tømmerdrifter av både stort og smått (undermåls) tømmer. Driftene kom i gang under en brytningstid i skogbruket. Det ble for lite av gammeldags sagtømmer, nye sagbruk tok det de fikk og tresliperiene kom i gang var det et marked også for mindre tømmer og tømmer som ikke egnet seg for skur. I tillegg var det et umettelig marked for grovt furutømmer med mye malm – jernbaneutbyggingen både her i landet og ellers i Europa hadde enorme behov.

Bruun satte i gang bygging av ny dam i 1874. Den ble i 1916 avløst av den dammen som er et kulturminne ved Atnbrua den dag i dag.