Utsikten som ikke sees, gir ingen mening
Bjørn Brænd:Utsikt som ikke sees, gir ingen opplevelse
Jeg hadde her på Sollia.net et innlegg for en måneds tid siden: Navn som ikke brukes, blir borte. Takk til alle dere som har tatt seg bryet med å kommentere artikkelen, og som forteller at dette opplever dere rett som det er. Det er også noen som har gitt meg gode eksempler på hvor fattigere, f.eks. en turopplevelse blir, når navn og kunnskapen om hendelser bak spesielle navn blir borte.
Sollia.net har gjennom mange oppslag de seneste åra pekt på at reiseopplevelsen gjennom Sollia og langs Nasjonal turistveg Rondane blir mindre når selve reisens majestetiske fjellparti og andre utsiktsmål blir usynlig på grunn av tilgroing og gjenvekst. For et par år siden stod det en innsiktsfull reportasje da fagfolk vurderte hva som måtte gjøres av tynning ved Sohlbergplassen for dels å gi skogen en mulighet til over tid å skape livsløpstrær, det vil si trær som får vokse seg gamle og karakteristiske, dels åpne for en fri utsikt mot de blå fjella – grunnlaget for reiselivssatsningen i Sollia og grunnlaget for bedriftsnettverkets logo.
Strekningen Sollia-Folldal byr på en turistvei gjennom et særpreget landskap med en av Norges mest kjente fjellprofiler langs deler av strekningen. Kjernestrekningen med denne utsikten må vel sies å være fra Atnasjø kafé og til Strømbuplassen. Det er først og fremst denne strekningen som genererer visuell tiltrekningskraft og dermed trafikk. Det er trafikken som genererer inntekter for små og store virksomheter langs veien.
Noe eldre folk husker kanskje de store trekassene som tjente som emballasje for de russiske Pobedabilene som ble importert her til landet før etterkirgstidas rasjonering ble opphevet tidlig på 1960-talet. Disse kassene var av materialer i malmfuru, og ble populære som grunnlag for fritidshytter. Kassene kunne flatpakkes etter bruk og sendes dit de skulle brukes. Det kom et par kasser til Sollia også, men reist som hytte eller bu ble de visst aldri.
Men nå kommer kassene for fullt ved Atnasjø kafé, vel 30 svarte, seks meter høye arkitekttegnede, bruksrasjonelle hytter for plassering mellom fylkesvei 27 og utsiktsfjellene i vest. Denne uka slapp planleggerne på vegne av grunneierne og kafeens innehavere sin plan for hvordan utbyggingen ved kafeen foreslås. Det blir en endring av den visuelle opplevelsen som ikke senere i praksis lar seg tilbakeføre. En utbygging med dette arkitektuttrykket bryter vel også med praksisen ved å skjerme mot annerledes bygging enn lokal byggeskikk.
Planområdet omfatter et område som for lenge siden ble merket for næringsutvikling. Men det var før området gjennom satsningen Nasjonal turistveg Rondane ble en øremerket strekning for visuelle naturopplevelser.
Av høringsinnspillene går det fram at grunneierne lenge har hatt en gjensidig avtale om ikke å bebygge området mellom Atnsjøen og F27 med hytter. Det tjener grunneierne til ære at det foreligger en avtale som nettopp skjermer «gullstrekningen» mot kortsiktige utbyggingsplaner. Dermed er det trist å registrere at kortsiktig gevinst for de som lever av trafikken skal være den brekkstangen som kan sette i gang et løp av flere om å være først og bygge mest.
BB
H.S.
