sollia.net bad Lars Otto Wollum skrive bildetekst til dette bildet:
«Dette foto er tatt fredag 3.juni 1921 ved min oldefar Lars J. Wollums begravelse. Født 10.mai 1847, død 23.mai 1921 og bruker i 8.generasjon av Østre Vuluvolden Gård (nordre) i Sollia. En stor original skal han ha vært; han hadde mange bøker og var etter datidens målestokk belest, og kjent som kjapp i replikken.

I karjolen forrest på vei til kirken, kjører Peder Tangen (til h) med sogneprest Carl Lassen sittende til venstre i bildet (han skrev og utga samme år bygdens første lokalhistoriebok, et meget godt historiearbeid). Bak sitter Ingeborg Tangen (Ingeborg og Peder, mine oldeforeldre på mors side, eide gården Enden, med pensjonatvirksomhet m.m. og var nære venner av mine oldeforeldre på farsiden, Ragnhild og Lars J. Wollum).

Bak karjolen følger sønnen Ole L. Wollum, min bestefar, med båren på stutt-kjerre (med leddet tilhenger!). I karjolen bakenfor, skimtes Ludvig Tangen, Lars Wollums svigersønn, gift med Marie Wollum Tangen. I gruppen av kvinner og barn bak til høyre i bildet, skimtes min bestemor Audine Gran Wollum, samt hennes og Oles lille datter Ruth Debora, da vel 5 år gammel, men hun døde to år senere av blindtarmbetennelse. Doktor fantes ikke i bygden Sollia den gang, (heller ikke når dette skrives i 2014). Kirkeveien var da, som nå, 13 km hver vei. Familiene var store den gang, 21 hester deltok i gravfølget til kirke, fortalte min bestefar meg i 1961.

Bak sees det gamle tunet på Østre Vuluvolden Nordre. Med årene har gårdsplassen og husene endret seg vesentlig. Vognskjulet bak til høyre er borte, dit ble det meget gamle stabburet flyttet, med stabbursklokken i dag. Ny låve i tømmer kom i 1927 (byggmester var min bestemor Audines bror, John P. Kulstad) i stedet for plankelåven som skimtes i bakgrunnen midt på bildet. Til høyre for gruppen av kvinner og barn, sees den gamle verneverdige og dekorerte oppstue som fortsatt står, den er oppført like etter 1753, senere beskrevet og oppmålt, samt tegnet og fotografert i detalj, av arkivarene professor Johan J. Meyer og Halvor Vreim hos antikvarmyndighetene i Bergen/Trondhjem.

Bak gravfølget til venstre sees den gamle store østerdalsstuen i tømmer (med val-tak, dvs. av plank), oppført ca 1790. Den var på bildet i meget dårlig forfatning, fordi den eldgamle soldaten og føderødsmannen Ole Steberg (fra korngården Berdal, på dialekt "Beddal" i Fron), hadde bodd der i 35 år uten at den var blitt vedlikeholdt, han skal ha vært egenrådig og sta. Huset ble revet samme sommer som begravelsen. Det tilhørte brukerne på Søndre Østre, men sto på Nordre Østres eiendom etter gårddelingen i 1850 i to like bruksdeler med ny detaljert skylddeling. Tømmeret brukte daværende eier av Østre Vuluvolden Søndre, Kristian Moen fra Sel, til å bygge låve som oppstue (annen etasje) over en meget gammel fiskebu i Rundtjønnlykkja. Lykkja var felles beite og slåtteland for de to gårdene, og hadde i tidligere tider mange eldgamle fiskebuer, samt ryddet hestehavn fra svært gammelt tilbake, brukt til årlig høst- og vårfiske av en gruppe gårder i Ringebu og Fron, trolig fra uminnelige tider. Etter høyesterettsdom under Den annen verdenskrig, stadfestet av ny Høyesterett i 1952, hvor enkelte gårder i Ringebus fjerdinger Venabygd og Kjønnøs ble tilkjent fortsatte bruksretter i Sollias gamle Ringebuallmenninger, rev og brente brukeren på Østre Vuluvolden Søndre både den gamle toetasjes låven med hustømmeret fra østerdalsstuen på fotografiet, samt brente alle øvrige gamle fiskebuer og båthus i Rundtjønnlykkja og fjernet grunnmurene og alle spor etter husene. Årsaken var åpenlys; de fryktet at gudbrandsdølene ville gjenoppta fiskebruken og fremme andre brukskrav. To av fiskebuene skrev seg ifølge tradisjonen som min historieinteresserte bestefar visste meget vel om fra sine mange slektninger i Ringebu og Fron, helt tilbake til 1500-tallet. To fiskebuer hadde årstall hogd inn i stokker i taket, henholdsvis 1612 og 1697. billedtekst: Lars Otto Wollum (Originalfoto tilhører familien Wollum, Sollia, og oppbevares i Riksarkivet)»