Svein Øvergaard var sterkt knytta til Sollia.Swingwnsw jazz-toner spilte han både fra scena på Jomsborg og på turner i Europa-Vi skal komme tilbake med mer om ham senere enn denne korte teksten under bildet av ham og orkesteret. Men litt om ham og hans medmusikanter kan du lese i noe vi har klippet på internettet.
Klikk her så kan du høre Tiger Rag

Norsk Jazzhistorie:
Siste halvdel av 30-tallet ble innledet med en norsk suksess i utlandet. I desember 1934 hadde fire musikere brutt ut av Willie Vieth’s Kaba-orkester og dannet en nytt Funny Boys. Det var Kalle Engstrøm, Gunnar Sønstevold og Svein Øvergaard fra den gamle kvartetten, og som nytt medlem gitaristen Finn Westbye. De fire satte kursen sydover og skaffet seg jobber nok til fire Europaturer i løpet av de første par årene. Hjemme i Oslo spilte bandet på Skansen, Merkur, Dronningen og Sisseners Bar (Kaba), og gjorde disse stedene i tur og orden til byens "jazzsentra". Funny Boys ble utvilsomt hovedstadens mest populære jazzband, og det sto for den første "bevisste" norske jazzinnspilling i 1938, helt på tampen av sin karriére.

Før Funny Boys hadde norske jazzmusikere blitt dokumentert ved plateinnspillinger, men det var som regel ved beskjedne solistinnslag eller korte jazzmessige orkesterarrangementer i forbindelse med innspillinger av tidens populærmusikk. Selv blant disse korte innslag finner vi svært lite av egentlig jazzverdi før 1935.

Trompeteren Willie Vieth var en musiker som markerte seg i de tidlige jazzpregede plateinnspillingene. Han hadde spilt omkring Europa i første halvdel av 30-tallet, bl.a. med ungarske jazzmusikere. På Kaba ledet han et utmerket ensemble fra 34 til 36 og sto fram i konserter med forsterkede jazzorkestre. Fra 36 til 39 var Willie Vieth kapellmester på Bristol og ledet et dyktig 8 manns orkester.

Om Funny Boys gjorde den første "bevisste" jazzplate i 38, hadde det selvsagt skjedd oppriktige jazzforestillinger på konsert og i radio. Bevarte opptak fra 36 og 37 med Kristian Haugers Radiodanseorkester beviser det. Musikerne til dette studiobandet ble stort sett hentet fra Chat Noir og Scala Teater. Radiodanseorkestret ble et uhyre populært og velspillende ensemble og holdt det gående til høsten 38 - og er selvsagt dokumentert ved en rekke schlagerinnspillinger. 

Funny Boys på Sissners bar i Oslo (1938). Fra venstre: Svein Øvergaard, Finn Westbye, Kalle Engstrøm , Gunnar Sønstevold.

I Bergen led byens jazzmusikere under arbeidsledigheten midt på 30-tallet. For ikke å sitte med hendene i fanget, dannet de storbandet "The Rhytmicans", som holdt konserter og spilte foran kinoforestillingene. Orkesterets ledere var den utmerkede trompeter Lasse Dahl og den ivrige trommeslager Edgar Meyer Olsen.

De små jazzgruppene var også inne igjen etter en dvale i de "hardeste" 30-åra. Foruten Funny Boys oppsto profesjonelle småband som "Hot Kiddies" (fra 1936, ledet av trommeslageren Per Gregersen) og Alf Søgaards orkester på Humlen (fra 36). I Trondheim var det blåst liv i det studentikose "Bodega Band", og i Oslo gjorde amatørgrupper som "Yankee Band" og "Hot Dogs" seg populære.

Jazz var nå blitt en "seriøs" musikk. Tilgangen på autentiske jazzplater var forbedret, "hot musikk" og "rhythm music" ble gjenstand for mer inngående studier. I 1936 ble det dannet "rytmeklubber" i Oslo og Trondheim; året etter ble Norwegian Rhythm Club Association dannet.

Europa var blitt marked for amerikanske musikere, som enten dro ut på turnéer fra USA eller slo seg ned for noen år, fortrinnsvis i Paris. Coleman Hawkins var én av dem. Han kom på Oslobesøk i mai 1935 og spilte "med sin smektende gullsaksofon" på Bristol under kapellmester Willy Johansens ledelse (og med Robert Levin ved flygelet!). Det skulle gå nesten to år før neste store stjernebesøk: Jimmie Luncefords orkester i februar 37. Men fra da tok det ikke lang tid mellom hver gang jazzentusiastene kunne ta på seg finklærne og møte sine verdensberømte ideoler.