Trippelmasta i Veslegrytdalen tilhører den såkalte Vinstralinja.

Vinstralinja var ei overføringslinje fra Vinstra via trafo i Enden fram til trafo på Alvdal som skulle sikre forsyningen av strøm både til Sollia og Nord-Østerdal. Den er godt synlig i terrenget, og den har i dag ingen reell funksjon.

Anlegget med linja startet opp fra Vinstra i 1954.
I tidsrommer 1959 - 1962 ble linja mellom Enden og Alvdal bygda. Ragnar Kulstad var sammen med Helge Nesset, Trygve Nesset og Rolf Øvergaard med på dette. De losjerte dels hjemme, i telt i linjetraseen, på Breisjøsetra og privat i Alvdal.

Hvert mastepunkt er nummerert, og trippelmasta i Veslegrytdalen har nr. 349 i rekkefølgen fra starten på Vinstra. Nettopp dette med nummereringa gjø at f.eks. elgjegere kan bruke dem som referanse når de skal beskrive hvor elgen befinner seg.

Krav til stolpehølet

Det aller meste av stolpereisinga foregikk med handkraft. Hølet der stolpene skulle reises i måtte være 1x1 m og helst 2 m djupt. Stolpene skulle ha tre steinfyllinger, ei i botn, ei midtvegs og ei på toppen. Et normalt mastepunkt besto av to stolper, men ved de såkalte trippelmastene var det seks stolper som å stabilisere linja i lengeretningen. Å lage 2 m djupe hull for hver av stolpene krevde sitt, det er jo som kjent svært mye sten i bakken i dette området.   Til gjengjeld hadde karene flust av sten til å stemple mastene for å stabilisere dem.

Det var Olaf Lostuen fra Vinstra hadde entreprisen der mange solliværinger jobbet. Ola Lostuens kone Lina var med under hele anlegget og var nærmest legendarisk der hun deltok i alle deler av dette arbeidet på lik linje med kara.

Med i Lostuenkompaniet fant vi: Per Lohaugen, Asbjørn Lostuen, Kristian Lostuen, Olaf Lostuen og sist men ikke minst Lina Lostuen, kona til Olaf Lostuen.

Mange fulgte med hele tida fra Vinstra til Alvdal.  En av de siste gjenlevende var Ragnar Kulstad som døde i slutten av juli i år, 96 år gammel.

Et normalt mastepunkt besto av to stolper, men ved de såkalte trippelmastene var det seks stolper som å stabilisere linja i lengeretningen. Å lage 2 m djupe hull for hver av stolpene krevde sitt, det er jo som kjent svært mye sten i bakken i dette området.   Til gjengjeld hadde karene flust av sten til å stemple mastene for å stabilisere dem.

H.S.