Trettende dagen

Publisert 06.01.2017 07:00

Hellige tre kongerTrettende dag jul (Hellige tre kongers dag)

Trettende dag jul og trettende(dags)kvelden var i Sollia før i tida en høytidsdag. Det var vanlig å ha et lite eller større bedarlag for naboer, slekt og venner denne kvelden. Dagen er 6. januar, og skal minne om de vise mennene fra Østerland som kom for å hylle det nyfødte Jesusbarnet. Som dåpsgaver brakte de med seg gull, røkelse og myrra.

Gamle juledag

Noen eldre koner kalte dagen for gamle juledag. Det har å gjøre dels med at det tidligere var en kirkelig merkedag/helligdag, og med overgangen fra juliansk til gregoriansk kalender i år 1700. For å få kalenderne til å sammenfalle, ble tidsrommet mellom 19. februar og 1. mars tatt bort. Dermed ble juledagen flyttet tolv dager tilbake og  falt sammen med trettendedagen.  Dagen ble derfor feiret med et godt lag der man spiste det som var igjen av julematen. Mange mente dessuten at det var siste dagen i jula der man kunne bruke linskjorta. Man drakk gjerne en skål for et godt år, og man noterte seg hvordan været var, for trettendedagen var en viktig merkedag for været. Dersom det var fint og klart vær, ga det et godt og grøderikt år. Dessuten hadde dagen den egenskapen at slik været var denne dagen, ville det holde seg i 13 dager, ofte med den kaldeste delen av vinteren.

Om kvelden holdt folk seg innendørs, for Åsgårsreia kunne igjen være ute ettersom det også var avfaredagen for gjester som hadde vært på julebesøk. Selv om gjestene dro, varte fortsatt jula til tjuendedag jul.

 Merkedag på primstaven

På primstaven er det brukt forskjellige tegn for trettendedagen: en klokke, tre kors, tre kroner eller tre menn.

BB

Bildet er en mosaikk i basilikakirken Sant' Apollinare Nuovo i Ravenna i Italia fra 500-tallet. Øverst står navnene deres: Balthasar, Melchior og Kaspar.