Taksvale som samler våt leire til reirbygging. Foto Thor Østbye

Taksvale (Delichon urbicum) 
I dag både hørte og såg jeg ho. Ho hilste meg blidt i glede over sol og noe bedre temperatur. Nytt låvetak ble inspisert av oss begge.

"Taksvålua" som er en kjent og kjær sommergjest hos oss.Hans Petter kRISTOFFERSEN DELER AV SIN VITEN MED OSS:  Taksvalen overvintrer i Afrika og kommer til oss i mai. Den hekker over det meste av landet, men er absolutt mest vanlig i Sør-Norge. Den mangler i kystområdene i de nordligste fylkene. Taksvala er en typisk kolonihekker, og mange kjenner nok til eller har sett rekker med taksvalereir oppunder takskjegg på hus og låver. Der bygger den et reir kitta sammen av leire og vann. Jeg har også sett at taksvaler kan bygge reir på ferger som går i faste ruter fram og tilbake over en fjord.  Den er en art som har vendt seg til å leve sammen med mennesket og mennesket ser på svalene som en nyttefugl som tar mye insekter. Mennesket har jo en egen evne til å karakterisere andre arter etter som de er til nytte eller til «skade» for seg.

 Som de fleste svalearter tilbringer også taksvala en stor del av livet på vingene. De har utvikla seg og tilpassa seg et liv i lufta, og er svært gode flygere. De kan til og med sove mens de flyr. Men i motsetning til seilerne, som er ei egen gruppe fugler og som har dratt den tilpassinga enda lenger, har fortsatt svalene føtter de kan stå og sitte på. Hos f.eks. tårnseiler, har ikke føttene annen funksjon enn å klamre seg fast til noe.

 Svalene tilhører svalefamilien som i alt har 82 arter. I Norge hekker 3 av dem (låvesvale og sandsvale i tillegg til taksvale). I slekta Delichon er det totalt 3 arter  

 

 

Slik ser et typisk taksvalereir ut. Foto Thor Østbye
 

 

 

 

 

 

Taksvalas utbredelse i Norge (1994)

 

 

 

Taksvalas globale utbredelse (HBW)