Midt på svarte vinteren tar vi med stoff om et
Svømmekurs på Oksa sommeren 1962

Av de som deltok på kurset var det Kyrre Brænd som først som mestret kunsten det er å svømme. For det fikk han en påskjønnelse i form av et album gitt av Sollia Idrettsforening med bilder fra kurset. Instruktør var Ida Flood Moen. Hun ønsket å lære barn og ungdom å svømme siden en ungdom fra Atnbrua druknet under Atnbrufossen to år tidligere. Det var Sollia Idrettsforening som sto som arr. av kurset, som forøvrig ble gjenatt året etter.

-        -  Jeg husker ikke så mye fra dette, sier Kyrre til sollia.net. – Ida må ha vært litt romslig når hun har skrevet under på at jeg lærte å svømme. Men det formelle kravet var å kunne svømme 25 m og det oppfylte Kyrre.

-       -   I ettertid har jeg mer enn nok med å svømme på tvers over et svømmebasseng  i Syden. Men jeg er god på å holde meg flytende på ryggen. Da kan jeg holde på riktig lenge, sier Kyrre som nå har solgt Skogli med campingen og kan nyte sitt otium fra den innkjøpte lærerboligen ova’ Sollia skole.

-        -  Jeg har i mange år reist til varmere strøk på vinteren, sier Kyrre som kan skilte med destinasjoner i Østen og Sør-Afrika og Sør-Amerika så vel som mer nærliggende reisemål i Europa.

-          – Jeg fant fort ut at det er om å gjøre å reise når en både kan og tør det, sier Kyrre som i neste uke setter kursen for fastlands-Spania for et tre ukers opphold. - Jeg har reist med en fast operatør de siste ti åra og velger turer med opplevelser. Jeg er ikke konstruert for å ligge pal på ei badestrand, sier Kyrre.

Alle skoleunga

Av bildene fra kurset i 1962 ser vi at det er 11 elever og Ida som instruktør som er i sving på dette kurset på Oksa sommeren 1962. Det er i seg sjøl et imponerende antall sjøl om det nok for opptil flere var en heller kald fornøyelse. Kyrre var den eldste eleven og står t.h. på det ene bildet. Kurset var for alle skoleunga i Atnbrua og ellers i Sollia, men det vart bare de som bodde i «sykkelavstand» til Oksa som deltok. Som det framgår av teksten i albumet var Kyrre den første på kurset som lærte å svømme på kurset i 1962, men bl. a. Sissel Brænd og Siw Gundersen lærte å svømme i løpet av kurset året etter.

De som bløtte seg

-          - Jeg var åtte år den gangen og husker at Ida tok det heller ille opp da jeg forslo en premie til den som «bløtte seg», forteller Jo Øvergaard. - Jeg fikk meg forklart at det ikke gikk an å tøyse med slike temaer.

Tørrsvømming

Aud Synnøve Sollid som den gang het Kulstad, var den eneste fra sør i Sollia som var med på kurset.

–        - Det jeg husker best var at det var så kaldt i vatnet at alle frøs og ville helst oppholde seg på land. Der foregikk det tørrsvømming i stor stil, vi satt og lærte armtak og beintak. Som hjemmelekse fikk vi i oppdrag å øve på svømmetakene liggende på magen oppå en taburett.

–         - Jeg lærte sjøl ikke å svømme på dette kurset, men teknikken hadde satt seg og jeg tok mine første svømmetak på Vestkantbadet i 1967, dvs. fem år senere, så fløt jeg.

–         - Slik var det kanskje for oss alle, sier Aud Synnøve, det vi lærte av Ida var noe som kom til nytte senere når vi virkelig begynte å svømme.

-        -   Ellers husker jeg ei lita jente med hestehale, det måtte være Rønnaug Øvergaard. Hun frøs så jeg hadde vondt av henne, sier Aud Synnøve.

Kurs like etter krigen

Det var mange som lærte seg å svømme like etter krigen i miljøet rundt det stupetårnet som Rolf Øvergaard bygde på Midt-Brændodden. Rolf var her som ellers en av drivkreftene.  

Ut over 60-tallet var det også mange som tok sine første svømmetak i Ba’tjønnet sør for Atnasjø Kafe, et tjønn som gikk tørt hver sommer.

Bedre i dag

I dag er det bedre kima og mer behagelig å bade på Oksa. I lengre perioder med godvær kan det rett og være behagelig. Det er opptil flere av både fastboende og hyttefolk som har oppdaget. I et knipetak er det noen hardhauser som tyr til Nord-Atna med «frisk» vatn fra Rondane. Det kan være utfordrende til tider, men akk så godt å komme opp av når det er solskinn eller når det venter en varm kopp kakao når de kommer hjem.  Uansett er det flott å ha fått en ny utedo på Oksa. Det er all grunn til honnør til de som bidro med det.

Les tidligere artikkel om dette her.     

H.S.