Den kjente naturfotografen Bjørn Brennbakken samlet rundt førti tilhørere på Mogrenda samfunnshus fredag kveld. Der ble det ogsåanledning til å slå av en fagprat med Jan Helgensen som også har litt erfaring med store bringer.

Bjørn Brennbakken hadde med seg over 200 bilder av i hovedsak «styggstore» bringer fra Folldal og Dovre. Det var el egentlig bare to bilder fra Sollia, det ene fra Atnasjøen og Rondane fra Sohlbergplassen der han nok bommet litt mht Folldal. Det andre bildet var av Jan Helgesen fra Stor-Grytdalen. Bjørn fulgte jo Jans jaktlag over en periode på tre år for en del år siden og fikk en del blinkskudd, bl.a. av en bringe på 21 tagger.

Men fra sitt hovedkvarter øverst på lia på Dalholen har Bjørn nå i en årrekke nærmest kunnet fråtse i motiver fra store bringer. Og bildene han vise bekreftet at han har brukt tida godt. For den ene kjempen etter den andre rullet over skjermen på Mogrenda samfunnshus med ei samling av ekstremt store bringer som vel få kan oppvise maken til i Norge. Sjøl hadde Bjørn skutt flere av de helt store.

Det har faktisk vært felt en bringe med gullkrone hvert år i flere år nå bortsett fra i 2017.

Den største Bjørn Brennbakken hadde skutt var med 22 tagger og med ei like imponerende slaktevekt på 340 kr. Alderen på denne var bare 6 ½ år. Indrefileten veide her 3,4 kg og er den rett skåret er den rundt 1% av slaktevekta iflg Bjørn.

I Øvre Folldal ble det i fjor funnet en fallelg uten påviselig skade med et gevir som ble målt til 345 poeng.

Spørsmålet var derfor hvordan det kan samle seg så mange store bringer på et rel. begrenset område mellom Fokstumyra, Hjerkinn, Dalholen og Grimsdalen slik som tilfellet er.

Iflg. Bjørn Brennbakken skyldes det en kombinasjon av rett forvalting, gener og alder.

1.       Rett forvaltning. Dovre og Folldal hadde i sin tid vedtatt en såkalt delt kvotetildeling der ca. halvparten var frie bringer og halvparten men karv om maks tre tagger på den ene fjøla. Dermed sparer mange av de som allerede er store livet og kan bli endra styørre.

De to andre punktene kommer eg. som en følge av dette:

2.       Gener. Det blir avlet videre på dyr med gode gener, noe som også er erfaringen fra andre områder der det har vært stor elg. (Jfr. Stor-Grytdalen som hadde ei voldsomoppblomstring etter at storbringen til Henry Glomstad fra 1978 (26tagger og 349.6 poeng) hadde satt sine spor. (red.anm.)

3.       Alder. Bringene må få lov til å bli fem år og gjerne enda eldre. Den delte kvota gjør dette mulig.

Så får heller solliværingene trøste seg med at det slenger en og annen storbringe her også sjøl om det begynner å bli langt mellom de helt store. Øvre Folldal er og blir noe for seg sjøl.

Men når det først er snakk om de helt store kan i alle fall solliværingene slå seg på brystkassa med Henry Glomstad legendariske bringe fra 1978. 349.6 poeng var den gang en av de største i landet (5.plass) men slaktevekta var beskjedne 261.5 kg.

Men Stein Mellemstuens bringe i Sollitangen en del år senere står heller ikke noe tilbake i denne selskapet. 23 tagger er tross alt ikke hverdagskost.

Mogrenda samfunnshus skal ha ros for tiltaket med denne villmarkskvelden der det forhåpentligvis ble igjen noen kroner i ei slunken samfunnshuskasse.

Ett av kveldens høyepunkt var loddtrekninga ledet av Terje Hofstad

Tove Midtskogen fra Atna forsyntes seg godt av gevinstbordet

Anders Røiininen fra Ringebu sikret seg Traktorboka



H.S.
Tove
ErrtEEtt