Stedsutvikling og aktivt kulturminnevern i Sollia

Stor-Elvdal kommune inngikk i 2010 en avtale med Norsk kulturarv «Stedsutvikling og aktivt kulturminnevern». Daværende ordfører, Sigmund Vestad, engasjerte seg den gang aktivt i å fremme kulturminnene i Atnbrufossen som aktuelle kulturminner med viktighet på nasjonalt nivå. Han mente at Atnbrufossen og anlegget der er av stor samfunnsmessig betydning. Det var i avslutningsfasen før det ble klart at det kom til å bli bygd et Fossehus med de muligheter til å gi informasjon til reisende publikum på et nivå som det har vist seg at Fossehuset også faktisk har. Temautstillinger som taterhåndverk, Vinternattens maler Harald Sohlberg, milorg og SOE-gruppa Grebe og i høst fløtingens historie i Atnavassdraget, har neppe kunnet bli laget og vist uten et utstillingslokale som Fossehuset. Kunstutstillinger, foredrag og konserter har bidratt til å bygge opp merkevaren Fosshuset.

Fossehuset i selv er en attraksjon både på grunn av en spektakulær beliggenhet og en arkitektonisk utforming som viderefører lokal byggeskikk slik vi f.eks. kan se den i selve Atnbrusagas lette og funksjonelle konstruksjon. Selve utstillingsrommet gir et fantastisk lys som både fanger dagslyset og lysspiller fra virvlende vannmasser i Atnbrufossen. Det gir seg selv at dette lysspillet varierer fra vinterstille vann, delvis under lokk av is, til frådende kaskader av vann i en flomstor elv. Lyset er akkompagnert av lyder som også speiler årstiden. At lokalet har en egen akustikk hørte publikum sist under Guren Hagens konsert der vårt eget kor, Corvus Corax, koret gjennom deler av konserten.

Informasjonssenter
Noen år før var Sigmund glødende interessert i å få på plass et informasjonssenter for Nasjonal turistveg. Det ble laget en spennende og visuell ideskisse for et bygg som var tenkt plassert sør for Atnasjø kafé. Bygget lot seg ikke finansiere den gang. Men utviklingen av Nasjonal turistveg Rondane har vist at kanskje er ideen om et slikt bygg verd å reise på nytt. Som grunneier av den mulige tomta stilte daværende formannskapsmedlem og senere ordfører Even Moen seg positiv til tanken om et slikt bygg.

Ikke tatt med i reg.planen
At det mulige informasjonsbygget ikke er tatt inn i de planene som det nå er forslag om i forbindelse med utvikling av området ved Atnasjø kafé, er etter mitt skjønn en svakhet med planen. Ettersom gigantplanene for et senter på Folldal ikke lot seg realisere, er tiden kanskje moden for å revitalisere tanken om et informasjonssenter i Sollia?

Bevare egenert
Å bevare Atnasjø kafés egenart og den tilhørende panoramautsikten mot Rondane var et viktig anliggende den gang planen om informasjonsenteret ble arbeidet med. Slik jeg oppfattet Vestad og Moen den gang, skulle informasjonssenteret ikke legges slik at det svekket utsikten, men snarere la den stå uberørt for at det spektakulære infobygget i kraft av seg selv skulle styrke ideen knyttet til Nasjonal turistvegs arkitekturprogram. Både Fossehuset, Sohlbergplassen og Strømbuplassen har oppnådd nettopp dette. Forskjønningsprosessen med steinmurer og toalettpåbygg på selve kafebygget har også bidratt her.

Stedsutvikling og aktivt kulturminne
Stedsutvikling og aktivt kulturminnevern i Sollia blir fulgt med interesse av både fagmyndigheter og interesserte legfolk. Det er ikke mange år siden næringsbygg med betongkjerne med nød og neppe ble tillatt reist, eller at avsidesliggende fritidsbolig uten møne etter diverse runder ble tillatt. Nå er det lagt fram utkast til hyttebebyggelse og arealutnyttelse som åpenbart bryter med kommunens egen avtale om aktivt kulturminnevern. Et nærliggende spørsmål er hvordan plan og en forpliktende avtale kan forenes.

Atnbrufossen i flom gir både lysspill og lydkulisser i Fossehuset. Den funksjonelle arkitekturen i selve Atnbrusagas utforming er videreført i Fossehuset. Fossehusets arkitekt er Lars Berge.

Nye Finstadbrua er utført for å bevare byggekunsten knyttet til de gamle utliggerbruene

 

Sohlbergplassen - arkitekt  er Viggo Hølmebakk






Strømbuplassen  - arkitekt er Viggo Hølmebakk






BB