Spinning
Publisert 04.05.2010 01:38
Spinninga er over for i år - vår i vente
Når skreddertimen kom vinterstid, det var den tida på ettermiddagen det ble for skumt for skredderen å tre i tråd og sy, var det ei ri før det ble eldslys nok fra åren. Da ble utearbeidet avslutta for dagen, og alt folket gjorde seg klare for kveldsarbeidet – noen med soplimeris eller andre emner tatt med hjem under vinterkjøringen. Hvis det var noe redskap som seletøy, slede eller skjæker som skulle repareres, ble den tatt inn på golvet foran åren, eller kanskje trengtes det mer lys for å se det som skulle repareres. Så satt hver mann med sitt emne og dagens opplevelser ble fortalt til alles visse. Store og små treøser fra kuleutvekstene på bjørka, økseskaft og rivehoder, ljåorv og kakker, rivetinner, pølsepinner, sleiver og tøruer, selepinner og kvimser ble forma til. Som guttunger var det å starte med tollekniven på det enkleste: spikke rivetinner og pølsepinner. Storarbeider som sleder, og noe så særskilt som kvernkall og vasshjul kunne være storarbeider som hadde sin faste plass på stuegolvet. Om noen av ungkarene hadde et mangletre under arbeid, var det alltid småerting og underfundigheter å høre. Og snart ville det kanskje bli lysning fra kirkebakken.
Bildet viser litt av ei sponkorg, karder og ull
BB
BB