Spikkekurs under Fossedagene

Publisert 01.05.2014 06:00

Fossedagene - påmeldt til spikkekurs?

 Spikkeoppgave: Sopelime

Klar til bruk
Lokalt lagde sopelimer er klimanøytrale, er egnet til energigjenvinning og fullstendig bærekraftige
Sopelimen var og bør fortsatt være et tradisjonelt og uunnværlig hjelpemiddel til å koste snø av klær og sko, sope tunet og fjøsgolvet for de som ennå driver med densalgs. Sopelimer ble i Sollia utelukkende laget av bjørkeris. Bjørkeris er mjukt, smidig og slitesterkt. Den beste tida på året for å ta ris er i perioden februar – april.

 Ørkje - grener og toppris av bjørk

 Ørkje – grener og toppris av bjørk

 Materialet – ta ris
Oftest ble egnet ris lagt til side under hogst av vedbjørk. Det var gjerne utvokst bjørk der både grener og topp kunne egne seg som limeørkje. Bjørka var for verdifull til at den ble hogd bare for risets skyld. Toppen på mindre bjørk og rette, tynne kvister med mange småkvister er best. Det er ulike typer lime og lengden på kvistene avpasses til den den typen lime vi ønsker å lage. På en type lager vi skaftet samtidig med kosten av de samme kvistene, mens vi til en enklere type lime bare lager kosten av bjørkeris og bruker en rundstokk til skaft. Finn kvister som er opp til 1 m lange – det er bedre at riset er for langt enn for kort.

 Limemakere
Alle kunne å lage limer. De ble laget hjemme på garden, i setra og av skogsfolk. Enkelte som lå i tømmerbu med tømmerhogst og tømmerkjøring spikket limer i bua om kvelden. De var til eget bruk hjemme eller de kunne bli solgt eller byttet for eksempel i matvarer.

 Å lage limer var en del av oppgavene på ettervinteren og våren da karfolka var til seters for å sage og hogge veden for sommerens bruk. Der var det gjerne kjørt fram kvist samtidig som bjørka ble felt og framkjørt under seterkjøringen først på vinteren. Når en lime ble utslitt eller ble stiv og sprø av elde var den moden for ovnen.

 Størrelsen på en lime
Vi kan godt si at en standard lime  skal kunne brukes av de fleste for de fleste formål. Et godt utgangspunkt for en slik lime er 10 kvister som kantspikkes ned til der kosten skal bli. Den spikkede delen skal danne skaftet. Er limen tenkt til ei jente spikkes kvisten noe mer enn om den er tenkt for grove rbeidsneven på en mann. Det er mulig å lage spinklere koster med færre kvister, elle rogså kraftigere limer for tyngre formål og større never, for eksempel med tolv kvister.

 Arbeidsprosessen for en lime med kvistskaft
Først rives de grenene av som ikke skal brukes i kosten .
Riv av smågrene nedover.
Riv av smågrener nedover

 

































For at kvistene skal  kunnepakkes godt sammen i skaftet,  spikker vi hver gren omtrent i lillefingertykkelse og kantete i formen. Partiet med de fineste kvisttuppene beholder barken og gjøres like lange.

 Spikk av øverfødig ved til lillefingertykkelse
Spikk av overflødig ved til lillefingertykkelse er igjen

Finspikking
Når vi har valgt lengden på den første kvisten, kutter vi de etterføkgende til samme lengde.
 
Når vi har valgt lengden på den første riskvisten, kutter vi de etterfølgende  til samme lengde


En viss instruksjon må til i begynnelsen
En viss instruksjon  må til i begynnelsen


En viss tålmodighet må til


Ferdig spikka, klar for bunting og surring med ståltråd
Når riset er spikket ferdig, samler vi det til en bunt og surrer med ståltråd

 Når alle kvistene er spikket ferdig legges de sammen slik at kosten får fin og jevn form og at skaftet er godt å holde i. Før i tida ble det brukt  bjørketeger eller vidjer til å holde skaftet og kosten sammen. Men nå binder vi  rundt kvistene med en  ståltråd. Den er solid og den er godt egnet til å stramme til ved først å surre den rundt skaftet, stramme til og til slutt snurre ståltråden med en nebbtang slik at skaftet blir stramt bundet. Start med surringene nærmest enden. Stram godt, ellers blir kosten slarkete.

 Til slutt skjærer vi til enden på skaftet i form av en halvkule med kniven. Vi samler så kvistene på kosten og holder dem mens vi skjærer over kvistene med ett rett skår på tvers av kosten slik at  enden på kosten tar jevnt når vi koster og ikke småkvist stikker ut og gjør kosten dårlig.

 
Lime med skaft av rundstokk
Det er langt raskere å lage en lime med skaft av rundstokk. Men limen blir ikke så smidig og god å bruke.

 Ettersom vi bare skal lage kosten av ris, kan det være mye kortere, for eksempel 60-70 cm for en lime med stor kost og 40-50 cm for en liten lime.

Ferdig kosr klar for skaft av rundstokk
Ferdig kost klar for skaft av rundstokk


ferdig lime med skaft
Ferdig nlime med skaft

Limer kan lages i ønsket størrelser
Limer kan lages i ønsket størrelse

 Vi går ellers fram på samme måte med å samle kvister til en kost med den størrelse og form vi ønsker. Når kosten skal ombindes med ståltråd, stikker vi rundstokkskaftet inn i midten av kosten og strammer til.  I stedet for en rundstokk kan vi bruke et skaft av en tynn ungbjørk. Den er best å bruke hvis den renspikkes for bark. Ønsker vi å henge limen opp på en spiker, kan vi bore et hull i skaftet.

 

Når ståltråden omkring kosten er strammet til, kutter vi kvistene i en jevn kant mot skaftet. Til slutt skjærer vi et rett skår og lager de tynne kvisttoppene framme på kosten like lange.

 Hekseflukt på sopelime

Sopelimer har en rik kulturhistorie, det blir en annen gang! Følg med på Sollia.net

 B.B.