Denne høgspentstolpen på linja som nesten snerter hjørnet på den nye kirkegardsmuren i Sollia står støtt, kanskje stødigere enn de fleste slike stolper. For her har linjekara kunnet grave stolpehull ned i stenfyllinga etter nybrottet på jordet til Ingridstua like ovafor. Og en ting er sikkert, den stenen som ble brutt opp, havnet nedover. Se på denne fyllinga fra et jorde som ikke er allverden av areal, men som  sin tid var en nødvendighet for å kunne ha dyr på bruket.
Like nedafor stenfyllinga finner du sloide murer fra det Ingridstua en gang sto. I likhet med mange av gardene i  Øverdalen ble også denne i sin tid flyttet opp.

Linjekara
Solpen vi snakker om ble satt opp av et arbeidslag fra et firma på Vinstra, Lohaugen, som har bygd mange av linjene i Sollia. Bl. a. var det de som bygde linja fra Vinstra over til Sollia og videre gjennom Alvdal Vestfjell til Alvdal. Bas på laget var Ragnar Kulstad, og med på laget var bl.a. Rolf Øvergaard.

Strømforsynga
Øverdalen fikk sin strømforsyning nordfra, fra trafostasjonen ved Enden. Pålanen var å åpne ved Atnbrua og Øverdalen samtidig. Slik ble det ikke. Atnbrua fikk sin strøn 5.oktober 1957 og Øverdalen 8. mars 1958. Linja i Øverdalen stoppet nedi jordet i Dalbakken. Solligarden fikk sin foryning derfra.
Senere ble det bygd linje fra Mogrendaslik at samkjøring var mulig med den sikkerheten det ga.

H.S.