Savner vi fløtinga?

 

 

Savn hjelper ikke, fløterlivet er over i våre vassdrag: Atna, Setninga og Hira.

 

 

Det er ikke lenger spenning ved å få høre hvor langt bakenden har kommet til kvelds i dagene utover i slutten av mai og begynnelsen av juni.

 

 

Det sagnomsuste livet med overnatting ved nyingen slik eldre gubber kunne berette om, er historie. Overnatting i bu var for luksus å regne – Badstua ved Atnfossen, Sameiebua, Bakevjebua, Trøbua, Styggbergsbua, Grøtdalen, Buggestua, Storbekkmoen, Fossbua, Trylibua og de som etter hvert blir en buruin langs elva. Ljørbua på Hirkjølen (bildene) huset arbeidsfolket der.

 

 

Istedenfor å ta klærne inn i bua om kvelden, hvor det ville bli utrivelig med rå damp av vann og gammel svette, ble de våte klærne hengt på utsida av veggen til om morgenen.

 

 

Det var den gang fløterne var borte fra start til slutt og bar hele utstyret med seg der de arbeidet, og atnafløterne hadde én utnistingsdag ved starten og én når de passerte Mogrenda.

 

 

De som savner mest kan få litt medisin for å mildne savnet - iallfall for én dag. Lørdag 3. september er det en minifløting av tømmer gjennom fossen ved Atnbrua. Planlagt tømmerslipp er kl 15.

B.B.