- Når dere i Sollia har navnene Finnsjøen på Sollifjellet og Finnhaugan i Stor-Grytdalen har disse navnene helt sikkert sitt opphav i samiske aktiviteter der, sier Leif  Braseth (82) som i disse dager gir ut praktverket "Samene sør for Midnattssola": om sørsamenes historie, kultur og levemåte.

Med ei bok på 530 sider samler Leif Braseth, bosatt på Alvdal, sørsamenes historie, fra den tidligste helt opp til de rettighetskampene vi kjenner i moderne tid. I Sollia finnes det ikke mange navn med finn i seg. De mest kjente er Finnsjøen og Finnhaugan.
- For noen år siden gikk jeg faktisk en fellestur i regi av Alvdal Turforening fra Kvislå gjennom Finnhaugan på veg nedover Kvislåfkøyet til Stor-Grytdalen og videre til Atnbrua, forteller Leif.

Nomadisk folk
Når samene kan ha hatt tilhold i våre trakter har han ingen formening om. - Det vi vet er at samene ble etablert som egen etnisk gruppe rundt år 800 e.Kr.  da var de overalt i vårt distrikt og følgelig på et langt større område enn i dag, sier Leif Braseth. - Etter år 1500 regner en samene som et nomadisk folk, dvs. de opererte innenfor territorier - sijte - sørsamisk, der de jaktet på matvilt og fanget pelsdyr. Men på grunn av minkende bestand av villrein og pelsdyr, begynte de å holde egne dyr. Gradvis var de også tvunget til å skifte strategi ved å måtte forflytte seg over større områder. 

Finn-
- Navn med finn i seg begynner å komme i bruk på 1700-tallet. Fortsett var samene å finne over et stort område, noe som ga kulturkollisjoner mello0m den økende lokalbefolkningen og deres interesser på den ene sida og samenepå den andre, den tradisjonelle kulturkollisjonen vi kjenner i dag. Så sent som for et par-tre år siden ble det avdekket en boplass i ved Aursjøen i Sel kommune med fem boplasser som helt klart var sørsamiske. men funn fra Hol i Hallingdal og Valdres understreker at samenes utbredelse var stor.

Felleslappeloven

I 1883 fikk vi det eneste vedtaket som både Riksdagen i Stockholm og Stortinget i Oslo klarte å bli enige om og det på samme dag: Fellelappeloven som fastsetter at reinsdrifta i de to landene skulle strengt organiseres innenfor  reinbeitedistrikter, men all virksomhet skulle være øst for Glåma og Orkla. Allerede da var grunnlaget borte for samisk virksomhet i Sollia. Nå fikk vi en tilleggslov i 1897 der den enkelte kommune sjøl kunne bestemme om de ville ha reinsdrift innenfor sine grenser. I forkant av dette gikk 19 gardbrukere til sak mot samene for å fradømme dem retten til å være i Egnundalen. Noe lignende kjenner en ikke til i Sollia.  - Men en ting er sikkert, gjentar  Leif Braseth, - når vi finner stedsnavn med finn i seg, må en med sikkerhet regne med at dette stammer fra at samene på en eller annen måte har brukt dette området.
 

H.S.