sollia.net har gleden av å publisere denne artikkelen fra Sonja Barth sin hånd. Den har tidligere stått på trykk i "FolldalsJul".  Vi kommer tilbake med mere senere...

Rondabu og Neskampen

Å se tilbake på livets hendelser når man er 90 år kan føles som en krønike. Åtte år i en hytte i Rondane i nesten 1000 meters høyde høres spennende ut. En liten familie: Anne, Edvard og jeg skulle fylle dagene med meningsfylt virksomhet. Vi fikk det til, men det er nødvendig med en bakgrunnsforklaring om hvorfor vi ønsket det slik.

Allerede i 1935 hadde Edvard vært på ekskursjon sammen med sine medstudenter til Sør-Nesset i Sollia. Han opplevde naturen og gjorde en omfattende nedtegnelse av distriktets fauna. Før dette hadde Edvard opplevd Rondane vinterstids på sine poseturer. Fra juni 1942 bodde Edvard i Majastua på Sør-Nesset og drev fugleundersøkelser i Atnasjøtrakten.

Vi har et foto av buene på den nedlagte Nessetsetra i oktober 1942, og Edvard har skrevet ned en stemningsrapport i hytteboken vår: “En mørk regnværskveld i oktober 1942 satt jeg alene ved peisen i Majastua. Da stod det sikkert og klart for meg. Jeg ville bygge meg en hytte, mitt hjem. Tomten var klar. Det måtte bli på volden ved den nedlagte setra.”

Seterdriften var avsluttet i 1860-årene. De tre som hadde setret der, fraktet stuene ned til gården sin. Det står bare to falleferdige uthus igjen. De er maleriske, og sauene søker ly der når det strie høstværet setter inn.

I oktober 1944 ble kjelleren på tomten gravet ut. Da kom det frem en stor sten som i miniatyr liknet Høgronden. Den ble liggende på bakken til 1996. Nå er den Edvards gravsten ved Sollia kirke. Anne og Jann fikk fraktet den ned fra Rondabu.

Kranselaget for Rondabu ble holdt på Sør-Nesset

I mai 1944 var Edvard reist til Sverige i illegalt oppdrag. Det var ulovlig å bygge, men forpakteren på Sør-Nesset, Hjalmar Holtet, engasjert motstandsmann, tok på seg oppdraget. Ved nyttårstid 42-43 ble tømmeret hugget og lagt til tørk. Edvards far gikk i gang med å lage arbeidstegninger. Etter nøyaktige studier lå de ferdige i juli 43. I mars 1945 mens Edvard var i London, gikk Harald Sæter i gang med å tømre opp hytta. Den ble satt opp like ved Sør-Nesset. På det siste sledeføret ble stokk for stokk kjørt opp til tomten. Én av kjøredagene drev ni hester og kjørte. Så ble hytten laftet opp på nytt. Freden kom syvende mai 1945 og Edvard kom i første pulje fra Militærkontoret.

Fra juletider 44 hadde jeg kontakt med Edvard i Stockholm. Jeg var flyktning og det utviklet seg til et vennskap mellom oss.

Jeg kom også tilbake til Norge i fredsdagene og kunne følge med i fremdriften av hytten. I hytteboken er det foto av alle de kjære kjente skikkelsene som var med på byggingen. Vi ser Jon og Hjalmar Holtet legge torv på taket. Jørgen Holtet var sjefssnekker og sørget for alle skap og kjøkkenbenken. Et foto viser syv mann og fire hester; det var stor aktivitet. Vinduene var på plass og Edvard var klar for overnatting 31. mars 1946.

 

Inga og Hjalmar Holtet på Sør-Nesset.

Anne ble født 14. august 46, men hun ble ikke fastboende på Rondabu før juli 47. Da husker jeg Peder Nordli en søndag kom bærende med en vaskeservant som ble montert på kjøkkenet og som Anne kunne bade i.

Edvard K. Barth merket mange fugler under sitt vitenskapelig arbeid i vårt område

I de hektiske sommerukene ble det forsket på fugl i Sollia, Fokstumyra og Dovre, og Edvard hadde flere hjelpere. Anne fikk bo i bygda og ble godt tatt vare på av jordmora.

Så var fuglesesongen over – redene var tomme, og vi tre kunne begynne vårt jevne liv. Setervollen lå der som en deilig hage med masse einer og blåbærris. Seterdriften hadde ført til mange småstier gjennom den kortvokste bjerkeskogen og multemyren lå ikke langt unna.

Utsikten mot vest fra denne vollen fascinerte maleren Harald Sohlberg og resultatet ble Norges nasjonalmaleri “Vinternatt i fjellene”. Det motivet får man gjennom vinduet i stuen, og vi var svært glade for å bo på en slik sjelden vakker plass. Vannkilden på vollen har aldri sviktet.

Kontakt med befolkningen har vært viktig for oss. De tilførte oss kunnskaper som vi kunne gå videre med. Vi fikk vennskap som varte livet ut.

Folk har utnyttet ressursene i lia her langt tilbake. Øst sør-øst for setervollen er det spor etter et større fangstanlegg og mye elgtråkk i terrenget. Den første gropen ligger øverst i Neskampen og har en tydelig voll. Vi har funnet syv groper som går i retning mot Nord Nesset. Her er mange varder av forskjellige størrelser, fire buestillinger og noen stolpehull som kanskje er brukt som sperregjerder. Vi var interesserte i dateringsmaterialet. Ved grop fire fant vi et markert svartjordlag under lysebrunt skogshumus. C.14-datering fra NTH i Trondheim ga som resultat kalibrert alder 550 – 645 e.Kr. Gravene i Nessetlia er meget mer igjengrodde enn gravene på elveterrassen ved Gravskarbekken.

Neste uke følger viu opp med ny artikkel fra Sonja

Fra  Sør-Nesset med de gamle buene i forghrunn, Midt-Nesset og de evig vakre Rondane bakenfor