Renslav  – folkelig kalt ”måså”

 
Renslav er det botaniske navnet på en gruppe nært beslektede lavarter som gjerne vokser sammen eller på samme type næringsfattig, ofte surt jordsmonn i tørre strøk. Disse lavene er tilpasset forholdsvis ekstreme temperaturforskjeller og fins over hele nordkalotten. Landskapet langs Atnaelva og i østeralsfjellene domineres av renslav og gir et karakteristisk lys og utseende til området. De valigste artene er kvitkrull i furuskogen og lys eller grå renslav høyere opp

 Renslav formerer seg ved at den tørre lett brekker i stykker og danner grunnlaget for en ny lavplante. Laven vokser nærmest løst på jordsmonnet og omdanner seg langsomt til jord nedenfra når den har nådd sin største voksehøyde, gjerne omkring 12-15 cm, avhengig av flere lokale faktorer.

  Tradisjonelt et viktig krøtterfôr

Før i tida ble renslav samlet til fôr sent på høsten, men før frosten kom. Den ble samlet, ”tatt”, i lett regnvær eller når den var gjennomvåt av nedbør. Laven ble lagt i store hauger, enten bygd opp løst på et golv av tørrtopp, kvist eller lyng på bakken eller i karm som kunne løftes av når karmen var full. Når frosten kom frøs laven sammen og kunne kjøres hjem på slede. Før kjøringen begynte var det vanlig å løsne lasshaugene, velte de halvveis opp og understøtte lassene slik at når en kom med sleden var det bare å kjøre inntil og så velte lasset på plass og gjøre fast. Det var så enkelt og lett at det kunne være storsmåguttarbeid eller også raskt og lett for en voksen kjørekar. Å bryte løs lassene når det hadde kommet en del snø og vinden kanskje hadde lagt igjen små fonner, var uforutsigbart, tyngre arbeid. Måsåkjøring var av vinterens første faste kjøreoppgaver.

 Når det ble tatt ”måså” før i tida var det viktig å ta med all lyng og få den inn i lassene. Dels var lyng et godt fôr, dels var det viktig at det ikke stod igjen for mye lyng, for da ville den lett overta og hindre at det vokste ut et nytt lavdekke. Det ble regnet at det ville gå omkring 30 år – litt avhengig av hvor i terrenget – fra renslaven ble tatt til den hadde vokst ut igjen til egnet størrelse.

  Råmateriale for pynteformål og dekorasjoner

Da Svein Øvergaard bodde i Sollia i åra etter krigen ble han en pioner i å samle og selge renslav som råmateriale for pynteformål og dekorasjoner. De første leveransene ble pakket fra mosehjellen i Utifjøset, men etterspørselen skapte en betydelig virksomhet i flere tiår – og det viktigste det ga inntektsmuligheter for kvinner og skoleungdom. Det var regnet som god betaling å få kr 2,50 for en helkasse i sesongen 1946/47. Etter et krakk i markedet etter at  folk fra de baltiske landene tidlig på 1990-tallet kom til Finland og Sverige for å plukke, er det fortsatt en næring av betydning.

 Varsko for truet gjenvekst

Endret driftsform i skogbruket med store åpne flater som gir gode forhold for gras, lyng og løvtrær, truer renslavens plass i Sollialandskapet. Det kan alle se når man kjører fylkesveien fra Atnbrua og nordover lia. Tettvoksense partier med ungfuru og røsslyngteppe i undervegetasjonen preger noen strekninger. På andre strekninger  gledes vi over synet av blomstrende røsslyng på ettersommeren. Men hvor er ”måsåen”?

 Den er fortrengt, den er konkurransesvak og taper særlig mot lyng.

 Plukkingen av lav til pynteformål bidrar også til å svekke lavdekket ved at den kvitkrullen som er fullt utvokst og mest dekorativ blir plukket og etterlater åpne partier. Inntil disse partiene vokser det allerede lyng. Den sprer seg mye raskere enn det som gjenværende lavfragmenter kan evne å tette ved normal vekst. Resultatet er et stadig med svekket lavdekke. Det vil temmelig sikkert forsvinne om utviklingen får fortsette.

 Bevaringstiltak

Det var i sommer et større uttak av renslav for pynteformål langs Fv 27 i Atnlia. Atnelien grunneierforening bør se nærmere på hvor plukkingen skal foregå, og helt skjerme det landskapet som kan sees på nært hold fra den nasjonale turistveien, og gjerne andre eier og gode turstier – lavlandskapet er av det som mest forteller om de karakteristiske plantene. Når laven blir borte blir også opplevelsen av landskapet annerledes. Sollia vil dermed miste en viktig miljøfaktor i sitt opplevelsestilbud for reisende.

 Bilder:

 

<1485> Naken jord. Der renslaven er plukket, blir den erstattet av blåbær-, krekling- eller røsslyng

<1488> Renslav gir gode inntekter når arbeide legges rasjonelt opp og været er fuktig