Omstilling og nyskaping i Sollia

-       et nytt Sollia-prosjekt for landbruk, småskalaproduksjon, håndverk og reiseliv?

 

Sollia er en liten bygd som ligger som en utpost mot fjellet. Store arbeidsplasser med mange ansatte fins ikke. I stor grad må folk være entreprenører og selvstendige for å skaffe et utkomme. Bygda ligger langt fra alle markeder - markedet for solliværingene er geografisk først og fremst i bygda. En strategi er å trekke kundene til bygds, slik det for eksempel gjøres med de årlige Fossedagene.

 I 1970- og 80-åra ble Sollia-prosjektet gjennomført etter initiativ fra Norges landbruksøkonomiske institutt.  Tre grupper registrerte ressursgrunnlaget og drøftet mulige framtidsplaner, både for den enkelte og for fellesskapet. Ut fra interessen og de resultatene som hadde kommet, ble det opprettet et kontaktutvalg med bred representasjon som skulle utarbeide en samlet plan for jordbruket i Sollia.

 Formålet med prosjektet var, innenfor et avgrenset, lite område å studere virkningene av landbrukspolitiske virkemidler når de ble utnyttet samlet for landbruket. Det som var spesielt med Solliaprosjektet var at interesserte jordbrukere i Sollia ble prioritert med hensyn til å få godkjent utbyggingsprosjekter og utløst aktuelle støtteordninger innen for et avgrenset tidsrom. Det ble ikke gitt ekstramidler.

 Resultatet var et samlet løft for næringen og en betydelig større optimisme hos næringens folk sammenliknet med før prosjektet ble satt i gang. Når denne måten ble brukt som et generelt politisk virkemiddel ga det på landsbasis et løft i næringsutviklingen, bosettingen og landsbygdoptimismen. Resultatet for Sollia var overveldende, og vi ser fortsatt effekten. Dette er manna for dagens Regjering.

 Nå er tida inne til å starte prosessen med et nytt Solliaprosjekt – ikke bare for landbruket, men for de sentrale nøkkelnæringene som allerede fins: landbruk, småskalaproduksjon, håndverk og reiseliv.

 Parallelt bør det denne gang skapes muligheter også for utvikling av digitale tjenesteprodukter innenfor rammen av spredt bosetting. Ikke minst er tilgang på investeringsmidler en forutsetning for å lykkes.

 Omstilling og nyskaping

Innovasjon Norge har utviklet et arbeidsopplegg for omstillings- og nyskapingsområder og som bygger på mange tidligere gjennomførte omstillingsprosjekter.

 Hele omstillingsprogrammet er inndelt i fire faser:

1.      Avklaringsfasen.

2.      Strategi- og forankringsfasen skal munne ut i en strategisk plan for omstillingsarbeidet og en handlingsplan for første omstillingsår.

3.      Gjennomføringsfasen. Erfaringer viser at omstilling krever langsiktig satsing. Normal varighet er på 6 år, og det anbefales å legge et 10 års perspektiv på omstillingsarbeidet.

4.      Avslutningsfasen skal sørge for at lokalsamfunnet forbereder seg på perioden etter at det ekstraordinære omstillingsarbeidet er avsluttet.

 Det er naturlig at hovedansvaret ligger hos Stor-Elvdal kommune, mens grendeutvalget bør stå for den praktiske gjennomføringen. Til gjennomføring finnes det offentlige midler fra fylkeskommunalt nivå og oppover.

 Omstillingsarbeid av denne typen forutsettes organisert etter PLP, Prosjektlederprosessen, og stiller krav om at det fins en omstillingsorganisasjon, et omstillingsstyre, en prosjektansvarlig og en prosjektleder. Det kan virke byråkratisk, men dermed blir det flere til å dra sammen, til å holde initiativene i gang og til å ta ansvar for å gjennomføre innenfor gitte tidsrammer. Det er nødvendig skal det komme resultater. Selvsagt kanaliseres det prosjektmidler til gjennomføringen.

 Det lokale næringslivet er den primære målgruppen for omstillingsarbeidet, dernest de unge som nærmest tripper etter tilbakeflytting til der røttene ligger. Det er hele lokalsamfunnet som skal omstilles, ikke bare næringslivet. Alle er avhengige av alle, framgang trenger entusiasme og framtidstro, initiativ og glød, vilje og gadd.

 BB
.....
Bilder BB og JØ