Det er aldri blitt tatt så mye bilder som i dag, ved hjelp av vanlige kameraer, telefoner og nettbrett. Det finnes digitale kameraer over alt og til alle formål - ikke minst overvåkning.

 Som kjent for de fleste er et digitalt bilde er bygd opp av ørsmå firkanter – såkalte piksler. Oppløsningen i bildet er avhengig av hvor mange piksler det består av, og et «midt-på-treet-kamera» anno 2014 har kanskje en sensor med rundt 3000 piksler vertikalt i bildet og 4 500 piksler horisontalt. Ulike kameraene har ulikt antall piksler, men i og med at et kamera har et kjent antall piksler i bredde og høyde, kan en også gjøre om piksler til centimeter, og dette fant noen ut at burde kunne brukes også i forbindelse med tømmermåling.

Enden på ett av lagene i lasset. Ved å zoome inn kan måleren sjekke for eventuell råte og lignende, men utfordringen dukker opp når tømmeret er tilgriset av søle eller bildene er tatt er sterkt sollys.

 Et metodeutviklingsprosjekt i regi av Norsk Virkesmåling prøvde dette ut ved to målestasjoner – Braskereidfoss og Skogn. Etter 6-8 års testing, og sikkert mye diskusjon på ulike nivåer innenfor tømmermålingsmiljøet, er det i dag blitt satt opp kameraer og nødvendig tilleggsutstyr ved mange målestasjoner i landet. Etter planen skal 12 stasjoner ha slikt utstyr i løpet av inneværende år.

 Prinsippet går ut på å ta digitale bilder av tømmerlassene fra mange forskjellige, men faste vinkler. Forutsatt at de teknisk sett er gode nok, går deretter bildene inn i målestasjonens datasystem, og her kan måleren plukke opp alle bildene og finstudere lasset ned til hver enkelt stokk. 

 Når en tømmermåler ved vanlig fastmassebedømmelse, såkalt FMB-måling, går over et lass, gjør han dette lag for lag. En lang og moderne tømmerbil har tre lag på lasset – ett på trekkvogna og to på hengeren. På hvert lag måles høyde og lengde, mens bredda (mellom stakene) er fast og satt til 2,25 m. Dette gir et bruttovolum. Så trekkes det, som ved annen måling for luft, snø, is og annet i lasset, samt at det gjøres en kvalitetsvurdering.

 På tilsvarende måte foregår måling etter fotowb-metoden, men et hovedpoeng ved denne er at det nå er likegyldig hvor måleren fysisk sitter når han skal vurdere lasset ut fra bilder på en skjerm. Metoden er basert på Internett, og i prinsippet kan måleren nå sitte i sin egen stue, og gjøre de samme vurderingene som han før gjorde på måleplassen. 

 Før selve målingen går bildene gjennom en mottakskontroll der det sjekkes hvor bildene er tatt og hva slags type virke det er snakk om. Dernest sjekkes det om antallet markerte lag stemmer med leverandørmerkingen og hvorvidt leverandør, kjøper og sortimenter er i samsvar med fraktbrevet.

 Det må kontrolleres om breddemerkingen er synlig, om virket ser ut til å holde kvalitetskravene og om virket/bildene er slik at måling faktisk kan gjennomføres. Hvis alle disse spørsmålene kan besvares med JA, blir bildene godkjent. Hvis NEI, blir det enten nye bilder eller et nytt fraktbrev – eventuelt at hele lasset avvises for måling.

To av i alt seks kameraer ved målestasjonen ved Larvik som er satt opp for å fotografere tømmerlasset.

 Ved fotoweb-metoden går bildene rett inn i PC-en og ligger lagret der til måleren tar dem opp. Når han så har fått bildene opp på skjermen, finner han lengder og høyder ved å dra linjer over lasset ved hjelp av pekeren, som om han skulle gå ute på rampen med målestanga. 

 Målerne er blitt trent opp i bildetolking og øvrig bruk av PC-ene, og når måleren nå etter hvert kan begynne selve målingen, kan han forstørre bilene og gå inn på enkeltstokker for å studere dem nærmere. Ved å telle antallet stokker i laget, finner han i tillegg lassets gjennomsnittsstokk. 

 For å få så nøyaktige lengder og høyder som mulig, må kameraet være innstilt til å ta bildene og være kalibrert akkurat der bilen stopper. Med bilen på plass registrerer sjåføren fraktbrevet fra transportsystemet direkte inn i fotoweb-systemet via en QR-kode som inneholder all relevant informasjon om lasset. Innføring av QR-kode var nytt fra 19. mai i år. Fraktbrev og bildene av lagene i lasset kobles nå sammen direkte ved bildetaging. 

 Helge Måbuholt og Stein Erik Moe er tømmermålere ved målestasjonen ved Hellenes-saga – i dag Bergene Holm Larvik, og det ligger som en undertone i det de forteller, at innarbeidingen av fotoweb har vært en ikke ubetydelig læringsprosess for målere flest.

 - En helt sentral del av tømmermåling har alltid vært å kunne vurdere på stokken in natura. Når denne delen av vurderingen forsvinner eller skjer via en dataskjerm, forsvinner unektelig en dimensjon ved målinga som har vært der i all tid. 

 - På den annen side forsvinner det også noe utearbeid i alt slags vær og vind, og siden metoden er godkjent av partene i målinga, er den vel god nok, medgir de to.

Kameraene oppstilt og kalibrert for å fotografere tømmer slik at tømmeret i ettertid kan volum- og kvalitetsbregnes godt nok til at partene i målingen kan akseptere nøyaktigheten i metoden.

 Kameraene er innstilt slik at ett dekker endeflaten på det fremste laget på hengeren, tre dekker langsida på laget på trekkvogna og på lagene på hengeren, ett tar bakre endeflate på laget på trekkvogna, og ett kamera dekker bakre endeflate på det bakerst laget på hengeren. 

 Ved målestasjonen ved Larvik er det seks kameraer som tar bilder fra ei side. Andre målestasjoner kan ha et sjuende kamera som tar bilder fra motsatt side. Da får målerne bilder fra alle vinkler og begge sider, og skal i prinsippet ha like gode muligheter til å se ulike feil, kvaliteter osv, som etter den gamle FMB-metoden.

 Utfordringene ligger blant annet i oppløsningen bildene er tatt i, og under hvilke forhold bildene er tatt. Overskyet, jevnt lys er det beste, for da kommer kontrastene best fram. 

 Stokker som er tilklint av jord kan være vanskelige å bestemme, for eksempel med hensyn til råte, og sterk sol kan lett gi grå og kontrastløse bilder. Mye av dette kan løses gjennom kameraplasseringen, men den er igjen et resultat av hvordan målestasjonen ligger med hensyn til innkjøring.

 Ett viktig element ved slik form for måling er at alt av bilder og måledata kan lagres, og dette er igjen et element ved seinere dokumentasjon av hva som er gjort, hva som er kjørt inn osv.

Nå måler tømmermåler Helge Måbøholt tømmeret via bilder på en dataskjerm. Teoretisk sett kunne han ha sittet hjemme i egen stue. Tømmerklave og målestang er lagt vekk, men med det også en viktig dimensjon ved selve målingens vesen.