Det er noen som hevder at nissen ikke fins, og iallfall at den nissen som var fast bosatt på alle gardene før i tida er borte for godt.

 

Kanskje har de rett - de nissene som flommer over i handlemaskiner, avisannonser og som preger nær sagt omgivelsene på godt og vondt i ukene før jul, er ingen norsk nisse, nei, denne nissen er en nisse skapt for 80 år siden av en svensk reklametegner i USA - hans oppgave var å få folk til å drikke mer Coca Cola - med sitt avhengighetsskapende narkotikum blant ingrediensene. Han lyktes overmåte godt. Inspirasjonen fikk han fra gamle fortellinger om den rause og gavemilde St. Nikolas.

 

Nissen i tradisjonen

Den urgamle norske og nordiske nissen er kjent som fjøsnissen - en skikkelse som holdt til i uthusene på garden.

 

I vår tradisjon overtok nissen den rollen som den norrøne gardvorden eller rudkallen hadde som et vesen i skikkelsen av en småvokst (gammel ?) mann som passet på garden. Andre navn på gardvorden eller nissen kunne være tuft/tuftekall, tomte/tomtekall, gardsbonde, godbonde, haugbonde eller rudbonde og skulle være den første som ryddet garden.  Fjøsnissen eller den tradisjonelle nissen ble holdt for å være liten, ”ikke større enn et hestehode”, med langt skjegg og i grå vadmelsklær, gjerne knebukse, og med rød lue slik de fleste bønder gikk kledd i gamle dager. I Sollia ville påkledningen være utenkelig uten pluggsko og snøsokker eller med kjørestøvler som gikk til knes.

 

Stell godt med nissen

Når vi i dag setter ut en symbolsk julegrøt - og gjerne ser dette avbildet på julekort - så er det en etterlevning fra den tida folk satt ut grøt og øl- den mest kostelige mat og drikke - til nissen, så var det for at nissen skulle føle seg verdsatt. På den måten ville nissen være den nærmest usynlige vokteren av garden. Han passet på at det ikke ble ildebrann, han så etter at alt var vel i stall og fjøs, han kunne styre med budråtten og bidra til at garden vokste i jordvei og velstand. Nissen fulgte godt med og kunne være rask til å avstraffe den som gjorde noe som var mot reglene. For eksempel tålte nissen ikke banning. Forekom det, kunne det vanke en ørefik så kraftig at det ga evig øresus. Helt til midten av 1900-tallet var det vanlig halvveis å true, halvveis å skremme barn med at nissen fulgte med på det som foregikk, særlig i førjulstida -  men da hadde forestillingen om fjøsnissen begynt å vokse sammen med den moderne nissen som ga gaver. Hvem har ikke i sin barndom sett skimtet av nissen ved en stabbursnov eller i et halvmørkt rom i låven?

 

I dag har vi ikke et klart skille mellom populærkulturens julenisse og den mer tradisjonelle fjøsnissen. Ettersom både julenissen i St. Nikolas skikkelse og fjøsnissen blir kalt nisse, og dukket opp i 1800-tallets illustrerte magasiner, grodde de delvis sammen. Fortellinger, julekort og annet fra slutten av 1800-tallet og tidlig 1900-tallet har vært med på å spre forestillingene om nissen og har i nyere tid også knyttet vesenet til jula. Også fjøsnissen forbindes i dag med gaveutdeling, men opprinnelig var fjøsnissen en som måtte få gaver for å være snill.

 

Forholdet til nissen

Nissen kunne være til nytte på garden, for eksempel ved å stelle dyra, særlig hvis han fikk god mat og drikke på julekvelden. Men han var lunefull og uberegnelig og kunne utføre pek og ugagn og skade folk og dyr hvis han ikke ble behandlet godt. Var nissen lei seg eller sint for noe, visste han å vise det gjennom rampestreker - stykkjyr. Han var særlig aktiv nattestid, og kunne more seg med å ta vandletappen (en høydott) bort fra kyr han ikke likte og gi det til andre kyr han var glad i.

 

I dag kan mange savne nissen som den oppklarende faktoren når noe går skeis. Før kunne tilsynelatende uforklarlige fenomener ofte bli forklart med at nissen hadde vært på ferde med sine pek. Nissen gjorde ofte fantestreker for å more seg på budeias bekostning, for eksempel ved å flytte oksen i bytte med en ku - eller inn stallen og hesten inn i fjøset. Mon det da var en dreng som hadde vært på ferde - og på den måten kunne bli tilgodesett med velvilje i andre sammenhenger når han hjalp til med å få dyra tilbake på sin riktige plass? Mange budeier sov i fjøset - hva ville da være tryggere enn at drengen også sov der?

 

Nisser i Sollia

Nissen lever fortsatt i Sollia - men det er neppe så godt et liv som før, for hvor mange fjøs og staller har fortsatt dyr? Der nissen av gammel  vane har tilhold og det ikke finnes kyr på båsen eller hest i stallen, antar jeg at de hutrer seg gjennom vinteren. Mange av dem blir vel rene enstøinger og enda mer sære av seg en de tradisjonelt var. Noen klarer vel omstillingene til moderne drift bedre enn andre - akkurat slik som det er med oss mennesker.

 

Solliværingene kan glede seg over at vår tids eminente nissetegner, Kjell E. Midthun, ser hus og tun der nissen fortsatt holder sine oppgaver i hevd. Og i barnas forestillingsverden har nissen en stor plass - særlig er det den vesle gubben med det hvite skjegget som kaster seg inn i barneverdenens lekeunivers.

BB

 

Illustrasjoner: Kjell E. Midthun