Rådyret mot vårknipa – HUSK BÅNDTVANGEN

Forekomsten av rådyr er ikke gammel i Sollia. I vintre mens det ennå var både snø og en del perioder med mange kuldegrader, kunne muligheten for å overleve være ørliten. Mange rådyrliv ble berget på grunn av at mange ga rådyrene fôr i form av tørt høy. Etter at skrantesjuka ble påvist for noen år siden, er det ikke lenger lov til å fore viltet. Det innebærer at ettervinteren og våren er en kritisk tid for hjortedyrene. I harde vintre er nok rådyrene mest utsatt. Da har rådyrene den kjente vårknipa.

Rådyrbukken skiller seg fra de andre hjorteviltartene under brusten. Bukkene starter å hevde et revir så fort snøen er forsvunnet. Reviret forsvares normalt fra slutten av april eller begynnelsen av mai og fram til brunsten er over i august.

Rådyret er i brunst om sommeren. Det er bare mulig fordi rådyret, som eneste hjortedyr, har såkalt forsinket implantasjon eller fosterutvikling.

Etter at egget blir befruktet i slutten av juli eller de første ukene av august, gjennomgår det befruktede egget bare noen få celledelinger før det går i en form for dvale. Ved nyttårstider fester så egget seg til livmoren, og fosterutviklingen begynner.

Rådyret får normalt 1-3 kalver, vanligvis fra midten av mai til begynnelsen av juni. Allerede i sitt andre leveår blir både råbukkene og rågeitene kjønnsmodne.

Bildet: Lite snø og tidlig barmark gir rådyrene en god vinter med mulighet for god brust hos geitene og frodige bukker som gjør jobben sin på ettersommeren. Innmark og hager er attraktive beter for rådyret nå

BB