Embret Eggen er død, få dager før fylte 71 år. Han ble født i Sollia og vokste opp på en av bygdas eldste gårder der det tradisjonelle jordbruket med husdyrhold og seterdrift ble kombinert med skogsarbeid, jakt, fiske og fangst. Embret lærte alt arbeid fra grunnen av og ble en pålitelig kilde til å fortelle om dette.

 

Embret arbeidet i over 30 år som sikkerhetsvakt i Norges bank, først i Oslo, senere på Hamar. Som pensjonist var han aldri i tvil, da flyttet han tilbake til Sollia til nybygd hus på de gamle blestervollene ved Setninga.

 

Der var Embret hjemme – lommekjent over alt. Han hadde fisket i alle elver, bekker og vann og jaktet i liene, på kjølene og fjellviddene. Nå lå de samme områdene og fristet til nye opplevelser av det Embret likte aller best – friluftsliv med jakt og fiske. På dette området fulgte han i sporene av flere generasjoner, den mest navngjetne av dem alle var bestefaren Ole Eggen. Han døde et par år før Embret ble født, men jaktkunnskapen ble solid videreført gjennom praktisk opplæring fra guttedagene av og ikke minst gjennom utallige historier fra skog og fjell.

 

En av forutsetningene for å utøve god og human jakt er å ha gode skyteferdigheter og kjenne sitt gevær. Dermed ble Embret grepet av skytingens fasinasjon alt i ung alder – han har vært aktiv skytter i Sollia skytterlag i over 50 år, også flere år som leder av laget. I sommer var han preget av kreftsykdommen, men på årets mesterskap i jaktfelt kvalifiserte han seg til finaleskytingen med 30 figurer – fullt hus. Det ble hans siste konkurranse på skytebanen, og jeg tror han visste det selv. Han skaffet seg jaktkort på ren, men hadde ikke krefter til å bruke kortet.

 

Alle som har jaktet med Embret har opplevd en forteller av ypperste klasse – det var på bubrisken om kvelden og ved kaffevarmen at talentet kom til sin rett. Også på dette området gikk fulgte han en solid tradisjon. Han hadde en vel utviklet humor og hans sans for og evne til å formidle historiene, Embret skapte uforglemmelige øyeblikk.

 

Alle som har vært i lag med Embret kan fortelle om en gløgg, morsom og engasjert venn, interessert i mennesker og med stor evne til innlevelse. Han var omgjengelig og hadde noe å snakke om med hvem som helst, og framfor alt hadde han tid til å stoppe opp og slå av en prat. Han har vært en hjelpsom og god nabo. Som pensjonist var han lettbedt til å være julenisse ved ulike arrangementer i Sollia – i nisseskikkelsen tok han alle med storm. Muntrere nisse og bedre kontakt mellom barn og nisse skal vi nok måtte lete lenge etter.

 

Embret hadde god hukommelse og kunne fortelle pålitelig videre de gamle historiene, og han tok lett hovedsaken i nye hendelser og kunne fortelle det vesentlige fra dem også. Han leste mye og forstod og husket det han leste. Han var musikalsk og hadde også på dette området en kunnskap og evne til å formidle som har overrasket flere.

 

Embret kunne bruke timer på å se haren danse, elgkalven ta sine første stavrende skritt, falk og hauk vise sine ypperste ferdigheter i lufta eller følge hvordan rimkrystallene skapte de mest vidunderlige spill i grønt, blått og turkis i kaldværets måneskinn. Han kjente også planteriket ut og inn, og han snakket mange ganger med bekymring for hva de store endringene i planteriket kan fortelle oss - hvis vi tenker skikkelig etter! Embret tenkte og forstod mer enn de fleste av det naturen forteller.

Embret Eggen gjorde lite av seg der han fór, men de som har hatt gleden av å ha kjent ham gjennom et liv, vil savne smilet, replikken, historiene, ja, hele Embrets væremåte og nærhet.

 

Bjørn Brænd