Så var dagen her. Per Brænd gikk  ut av tiden

95 og et halvt år etter at han kom inn i livet  I fjellbygda Sollia.

Hele livet med fjellene som en kjent og kjær horisont og rammer for sitt liv. Barneår  på Midt Nesset .USkoleår i hop med mor Ida som var husmor på internatet ved Atnbrua-skole. Sitt voksne liv borti Sør Brænd.

Sverre Per var hans dåpsnavn. Lokalt var det Per eller aller helst Per Buss. Dette fordi han gjennom nesten 4 tiår var sjåfør for Solliens Handelsforening kombinert person og varetransport. Så gjennom 35 år fast bussjåfør for skoleruta til Folldal. Alt slags føre og mange slags passasjerer. Div skoleunger og fastboende var de som var grunnlaget før bilen ble allemannseie.

Gjorde ærender som å levere tippinga for somme på”frampå Folldalen” eller hente fiskeost på meieriet når isfiskesesongen krevde ”osting”. Levere medisiner på ski fram til huset der den sjuke låg mens  passasjerene venta i bussen og kun eksosanlegget som gikk under setene sørget til nød en liten lunk i vinterdager den gangen det var mange kuldegrader.

Per Buss var ikke vond å be. Men vi som var skoleunger hadde respekt for blikket hass i sladrespeilet. Vi viste at det brått kunne den blide mannen endre karakter.

På dagtid betjente han busstasjonen, fordelte pakker mellom de ulike bussene  og for oss gardbrukere satte opp  tider for slakterielevering.

Fritid? Småbruk og husdyrhold ved Atnbrua krevde sitt. Men fru Else rådde grunnen der og sørget for omsorg for 4 unger og alt som hørte til.

Per rakk mer. Musikkorpset helt fra starten først på 1950-tallet til at han ikke orket å gå blant Sollias musikanter fremst i 17.mai toget. Hass musikerkamerater kjørte ham i senere år i  bil for at han fikk med seg dagens alle ritualer .Men to-rader var med helt nesten siste dag.
Grendetreffen var han og Else drivkraftet i alle år. Sollia IF var et annet av hans hjertebarn.

Sollia Røde Kors Hjelpekorps var han med å starte og med i på ulike måter til han ”vart for gamal” som  han sa.

Men lokalet Jomsborg vart han aldri for gammel til. I styret i en årrekke og alltid meningssterk  på årsmøtene helt til de siste år.

Milorgmann under krigen og områdesjef for HV i Sollia så lenge det eksisterte.

For sin forsvarsinnsats fikk han i 2015 Forsvarets Minnemedalje under en høytidelighet  under Fossedagene. Ja Fossdagene -  også her bidragsyter og den første som ble  påskjønnet med Fosseprisen.

Sjølsagt må et minneord om Per nevne multplukking. Få mer ivrig enn han. Men multstedene du viste meg, røper jeg ikke!

Per – min onkel Per. Du fant deg  livsledsagerske på Søre Moen. Så fikk jeg gleden av å ha deg som onkel. Alltid interessert i hva som foregikk på ”are sia tå ælva”, somme ganger korrigerende men mest oppmuntrende positiv.

Takk skal du ha for alt du gav til hver enkelt av oss og bygdesamfunnet vårt.

Kvil i fred Sverre Per Brænd. Døden fryktet du ikke.

 

Jo Øvergaard