Ole Peter Kulstad er død, 72 år gammel. Han var født på bruket Bakken i Sollia og la ned hele sitt livsverk i å forbedre og utvikle Bakken fra å være en frikjøpt husmannsplass til å bli en stor og fin gård i solliamålestokk. Ole Peter overtok Bakken i 1974. Ole Peter kombinerte lenge jordbruk med sau med arbeid som snekker. Han startet sammen med en nabo å bygge hytter i hyttefeltene som ble bygd ut gjennom 1960-årene. Etter hvert drev han også for seg selv. Sauetallet ble økt med grunnlag i leie av jord på mange småbruk der det ble slutt på jordbruksdrift i egen regi. Et år leide Ole Peter en større sauebesetning der hadde han også slåtten og på den måten bygde han opp driftsgrunnlaget på Bakken til 70-80 vinterfødde dyr. Det var ingen lettvint drift med sau i det gamle kufjøset, i sauefjøset og i fjøset på Bjørnstad. Sommerstid ble det mye farting og flytting av redskap mellom de forskjellige jordene der graset for det meste ble hengt i hesje og kjørt tørt til Bakken.

 Da Solliaprosjektet ble aktuelt etter Stortingets vedtak om opptrapping av inntektene i jordbruket (1975), ble Ole Peter med som interessert i å bygge ut garden til heltidsbruk. Da Solliaprosjektet pågikk, og jordbruket i Sollia ble prioritert med hensyn til økonomiske virkemidler i landbruket, ble uthusbygningene på ombygd og nytt sauefjøs ble bygd. Utbyggingen ble finansiert med lån fra lokal bank og Statens landbruksbank. Det ble mulig å kjøpe dyrkningsjord som lå på andre siden av Gammelveien, det ble tegnet nytt fjøs og låve som så ble bygd på ervervet ny grunn i 1978. Fjøset ble innflyttet i til lemmingen i april 1979. Materialer til bygget hadde Ole Peter skaffet seg ved å kjøpe vindfelt skog, drive den ut og skjære selv. Bare de ferdigproduserte sperrene ble kjøpt av trematerialene, og Ole Peter stod selv for byggingen. For å utnytte tomtens beskaffenhet ble det bygd garasje som en del av grunnarbeidet. Det samme ble gjort med å grave ut full kjeller under bolighuset i 1981. Veilednings- og godkjenningsmyndighetene så ikke hvor praktisk og billig det var å få ekstra rom for liten kostnad ved å utnytte terrenget til å gi byggene, f.eks. kjellerareal, når det ikke var en del av en standardtegning. Slike tillegg måtte bekostes utenom lån og tilskudd. Selv om de kostet lite, merkes det likevel innenfor trange økonomiske rammer som gjelder ved en så omfattende utbygging. Masse fra byggetomtene ble brukt til å bygge ny driftsvei til Raumyra, der planen var å grøfte og fulldyrke. I løpet av 1980-åra ble det ferdigdyrket 50 mål, og ytterligere 30 mål er klargjort og dyrket etter kjøp av egen Brøyt-gravemaskin i 1998.

 I 1980-åra ble næringsgrunnlaget ytterligere utvidet ved at Bakken fikk kjøpt skog i forbindelse med det store makeskifte mellom Mathiesen-Atna og Staten, Tresamakeskiftet. Da kjøpte Ole Peter beiterett i Veslegrytdalssameiet og Urteigen, og eiendomsretten til Bakketeigen som ligger inntil garden, 1470 mål. Men det koster å bygge ut et gårdsbruk. Fra utbyggingen startet for fullt i 1978 til 2003 ble det ved lån og tilskudd til sammen disponert vel 2,2 millioner kroner i utviklingen av eiendommen.

 Ole Peter var fjerde generasjons bruker etter at Bakken ble etablert som husfolkplass i 1880-åra. Tidligere generasjoner hadde sine viktigste inntekter utenfor bruket. Ole Peter grep de mulighetene som Solliaprosjektet og Tresaskogmakeskiftet gav, og omformet for all framtid skogsmark til fulldyrket mark og utvidet næringsgrunnlaget på Bakken til en god landbrukseiendom som nå drives av femte generasjon.

 Ole Peter hadde sine meninger og meningers mot. Han ble innvalgt i kommunestyret og fikk etter hvert vervet som formann i det for bygda viktige Sollia fjellstyre. Han engasjerte seg i avlsarbeidet for sau, og var formann i Sollia sau- og geitalslag. Han var i yngre år en av Sollia skytterlags mest aktive skyttere som deltok i stevner både fjernt og nært. Han stilte gjerne opp på dugnadsarbeider, han var formann en årrekke, og ble ved 150-årsjubileet utnevnt til lagets æresmedlem. I det hele tatt var Ole Peter aktivt med i bygdas pulserende liv.

 Ole Peter har hatt sviktende helse i en del år, harde belastninger over tid har krevd sitt. Likevel var det svært uventet at han så brått gikk bort. Jeg har kjent den pålitelige og trofaste vennen Ole Peter gjennom et langt liv, og vil som hans andre venner, naboer og bygdefolk ellers huske ham som den han var – åpen, hjelpsom, vennlig og interessert i de han møtte på sin vei gjennom livet. Vi minnes Ole Peter Kulstad i ærbødighet for mennesket og livsverket.

 Bjørn Brænd