Minneord om Ole Nordahl

Ole døde da denne milde og uvanlige høsten brått endret karakter. Barfrosten festnet grepet, Ole slapp taket og gikk ut av tiden.

Høsten er den lyse tida for alle som liker å gå med børsa. Vi visste at å drømme om evige jaktmarker kan være fåfengt. Best er det å gripe mulighene når de er der. Ole fikk leve ut mange av sine drømmer.

Denne høsten vart det med innskyting på bana som han hadde lagt ned et stort arbeid på. Veldig fortjent at styret nå i høst utnevnte ham til æresmedlem i Sollia Skytterlag.

Det gode livet kan godt leves her i fjellbygda. Arbeidsløs vart han ikke. I hop med Berit vart det mange gjøremål, som fjellbonde og kulturbærer, både borti Brænd og Rønningen. Mange av eiendommens ressurser ble tatt i bruk attåt lønnsarbeid og familieliv.

Ole var formuleringssterk i dobbel betydning-muntlig som skriftlig. Irritasjon over andres skrivefeil, men og egne skråsikre oppfatninger, ble ofte framført med stor kraft. Faktakunnskapene var som skapt for Quiz . Samtaler om sideliggere og fine børser var alltid lærerike.

Gentleman og brumlebass.  Somme tider rumlet torden i det fjerne. Andre ganger flerret lynet tett på oss, men det gikk over .

Kvil i fred frende - evig lever kun fjellene.

Jo Øvergaard