Nye miljøgifter i kongeørn
Ny rapport fra Miljødirektoratet viser bekymringsfulle funn i toppen av næringskjeden i norsk natur.
Per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS)
Er en stor gruppe kjemiske stoffer, hvor PFOS og PFOA er de mest kjente og forårsaker de største miljøproblemene.
PFOS (perfluoroktansulfonat) har vært brukt i brannskum for olje/bensinbranner og det var tidligere stor bruk av PFOS-holdig brannskum offshore og ved brannøvingsfelt på land. Det har også vært brukt som impregneringsmiddel i tekstil og møbler, i papir og papp, i galvanisk industri for å forhindre avdamping fra syrebad mv.
Perfluorerte forbindelser er overflateaktive og veldig stabile. Dette medfører at de i liten grad brytes ned og dermed at de hoper seg opp i mennesker og miljøet og spres globalt.
Fra 1. juni 2014 er det forbudt å produsere, importere, eksportere og omsette forbrukerprodukter og tekstiler som inneholder perfluoroktansyre (PFOA) og enkelte salter og estere av PFOA i Norge.
PFOS Har siden 2007 vært forbudt i brannskum, tekstiler og impregneringsmidler og en rekke andre formål.
Langkjedete perfluorerte karboksylsyrer (PFNA til PFTeDA) er svært lite nedbrytbare og har høyt potensial for bioakkumulering. Perfluorerte karboksylsyrer er påvist i miljøet og i organismer, blant annet i polartorsk, polarmåke, sel, reinsdyr og isbjørn. En del studier har vist økende nivåer av langkjedete perfluorerte karboksylsyrer i organismer i Arktis.
– Det er første gang vi har sett disse stoffene i kongeørn. Maksnivåene indikerer at de kan være helseskadelige for fuglen, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Farlige forbindelser
Dette kommer frem i en ennå ikke publiserte rapport fra Miljødirektoratets overvåkingsprogram «Miljøgifter i terrestrisk og bynært miljø».
Nye miljøgifter er et av temaene under årets miljøgiftkonferanse som Miljødirektoratet arrangerer sammen med Norges forskningsråd 7. mai i Oslo. #miljøgift
Følg miljøgiftkonferansen på nett-TV
Rapporten viser funn av nye typer perfluorerte forbindelser (PFAS) i den store rovfuglen.
PFAS er en samlebetegnelse på et stort antall menneskeskapte stoffer som har unike vann- og fettavvisende egenskaper på grunn av sin sterke fluorkarbonbinding.
De brukes for eksempel i vannavstøtende klær, teflon, brannskum, smøremidler og impregnering.
– Disse stoffene har noen egenskaper som vi forbrukere ofte etterspør. Det betyr at industrien utvikler stadig nye fluorerte miljøgifter som erstattere for de gamle vi har forbudt eller regulert. Det gjør det utfordrende å bli kvitt dem, sier Hambro.
Spesielt utsatt rovfugl
Det dominerende stoffet som ble funnet i egg fra kongeørn, var PFOS (perfluoroktansulfonat) som har vært strengt regulert i mange år. Men forskerne fant også såkalte langkjedede perfluorerte forbindelser som vi aldri har sett i kongeørn før.
– Tidligere undersøkelser har vist at stoffene oppkonsentreres i næringskjeder, og flere av dem har eller mistenkes å ha alvorlige giftvirkninger. De kan også virke kreftfremkallende, ha reproduktive effekter og forstyrre hormonsystemer og fettomsetningen i organismer, forteller Hambro.
Det betyr at kongeørnen, som står på toppen av næringskjeden i norsk natur, kan være spesielt utsatt for høye konsentrasjoner og mulige negative helseeffekter av disse stoffene i fremtiden.
– Miljødirektoratets miljøgiftovervåking har fulgt med på perfluorerte stofftyper i flere år. Vi ser at de opptrer i alle deler av norsk natur og finner dem igjen i alt fra luftmålinger på Svalbard til torsken ved Færder fyr. Derfor er det spesielt alarmerende at kongeørna har nye utgaver av dem i seg, stoffer som skulle være mer miljøvennlige erstattere for miljøgiftene vi har lagt ned forbud mot, sier miljødirektør Hambro.
Cocktail-effekten
Miljødirektoratet er også bekymret for om fuglene kan være utsatt for den såkalte cocktail-effekten der flere miljøgifter kan virke sammen og dermed gjøre større skade. Det videre arbeidet med rapporten vil kunne avdekke om dette er tilfelle også for kongeørnen.
– Disse stoffene kan spres globalt med vind- og havstrømmer, de er ekstremt stabile i miljøet og nesten umulig å bryte ned. Miljødirektoratet jobber både nasjonalt og internasjonalt med å forby dem, og vi har fått flere av de perfluorerte forbindelsene inn på vår nasjonale verstingliste. Denne rapporten viser hvor viktig dette arbeidet er, sier Ellen Hambro
