Månedens fugl: Fossekall (Cinclus cinclus)

 De fleste kjenner vel til at fossekallen er Norges nasjonalfugl. Dette er forhåpentligvis nok til at Miljødirektoretet eller lokale jeger-og fiskeforeninger ikke vil finne på å foreslå jakt eller skuddpremier på den sjøl om den har en solid bestand her til lands. Som et av bildene under her viser tar den også fiskeyngel, og det kan jo være nok til at enkelte ser på den som en reell trussel mot sportsfiskere.

 

Men valget av fossekallen som vår nasjonalfugl var faktisk et godt valg. Den har en geografisk utbredelse som strekker seg over hele landet, og den går også ganske høyt til fjells. Det eneste kravet den har er åpent og rennende vann. Her bygger den reir i elvekanten og forer ungene hovedsakelig med insekter som den finner på bunnen. Den er en god undervannssvømmer, og den har også den unike egenskapen at den kan gå på bunnen fordi den ikke har luftfylte knokler slik de aller fleste flyvedyktige fuglearter har.

 

Fossekallen er ofte godt synlig der den sitter på elve- eller bekkekanten og «knikser». Det vil si at den sitter og jynger med jevne mellomrom, det kan virke som en slags form for rask knebøy. Plutselig stuper den ut i vannet og blir borte. Etter ei stund kommer den opp på landet igjen, gjerne med ei vårfluelarve i nebbet. Den kan også finne på å svømme ute i elva, og det er i det hele tatt en art som er godt tilpassa et liv i og ved vassdrag.

 

Sjøl om utbredelsen i Norge er vid, betyr ikke det at den totale bestanden nødvendigvis er så stor. De siste overslagene går ut på at vi har et sted mellom 10 000 og 40 000 par hekkende fossekaller her til lands. Noen fossekaller kan trekke vekk om vinteren, særlig i kalde perioder, men det ser det ut til at det blir mindre og mindre av i framtida.

Hans Petter Kristoffersen