Tale for dagen

17. mai i Sollia

Av: Jens Olai Jenssen

 

Kjære solliværinger –

Gratulere med dagen.

Sollia er Norge på sitt vakreste.  Jeg er gjennom årene blitt kjent med en aktiv bygd, der folk er stiller opp på dugnad og gjør en innsats til fellesskapets beste. Dagens 17. mai-feiring her i Sollia, med gudstjeneste, folketog, tale sang og leik, er en tradisjon som også jeg som barn opplevde på Smøla fra 1950-tallet.

 Om du bor i by eller på landet, ved kysten eller her i Sollia: nasjonaldagen står for tradisjoner og verdier som bæres videre fra generasjon til generasjon; som overlever skiftende tider, teknologiske trender, moter, splittende retorikk eller politisk fiendskap. 17. mai er blitt fellesskapets kampdag, - en dag for inkludering, for det flerkulturelle, for det mangfoldige samfunn Norge har utviklet seg til.

 Grunnlovssamlingen på Eidsvoll 1814 samlet 112 mektige menn, «Norges fedre», som det heter, - godseiere, storbønder, embetsmenn, militære og storkjøpmenn, kom fra hele Sør-Norge.  Nordlendingene var ikke invitert i tide, men trønderne var sterkt representert.

 Jeg ser for meg at noen kom på hest med vogn eller slede gjennom dette flotte åpne fjellandskapet, det norskeste av det norske.  Og at reisen inspirerte til å skape et fritt og uavhengig og udelelig Norge. Slik grunnloven fastslår, med et verdigrunnlag hentet fra den franske revolusjonen: frihet, likhet og brorskap.

 

 De 112 på Eidsvoll var pionerer i sin samtid, for et nytt selvstendig Norge. Vi fikk vår grunnlov, men landet ble hverken fritt, selvstendig eller spesielt demokratisk. Stemmeretten tilhørte et fåtall, og ytringsfriheten var sterkt begrenset. Det var også lenge forbudt å feire nasjonaldagen. 

 

 Takket være Henrik Wergelands provokasjoner mot svenskekongens forbud, vokste det norske krav om 17. mai som folkefest. Og da kong Karl Johan døde i 1844 ble det tillatt. Det første barnetoget i Kristiania i 1870 var det Bjørnstjerne Bjørnson som sto bak.  Fritt og uavhengig ble Norge først i 1905, 91 år etter at vi fikk grunnloven. Friheten fra Sverige ble  kjempet fram av andre politiske ildsjeler.  

17. mai skal vi minnes grunnloven og hedre de mange som under krigen ofret livet for vår fred og frihet. Men forsvaret av Norge handler om mer enn land og grenser. Det handler om den menneskelige og sosiale faktor, - om å verne verdier og holdninger, rettigheter, menneskesyn, plikter og muligheter.

 

Et stort sprang: Norge har siden 1814 utviklet seg fra å være ett av de fattigste land i Europa, til det økonomisk sett rikeste, fra ett av de mest klassedelte og urettferdige, til ett av de mest likestilte. Det er ikke vannkraften i seg selv, skogen, fisken eller oljen som har gjort Norge rikt, men mennesker som har sørget for at våre naturressurser ble forvaltes til fellesskapet beste. 

Verdiene og rettighetene vi i dag ser på som selvsagte, er ikke medfødt norske, men kjempet fram av politiske ildsjeler, som ville skape et nytt og bedre samfunn. For alle. De var innovative nasjonsbyggere, men ikke bare det: De var internasjonalister, som hentet sine ideer fra andre land i Europa. Det er ingen motsetning i å være patriotisk norsk, og et åpnet verdensmenneske.

 

Ved å ta et blikk inn i historien, finner vi en flere viktige nasjonale strateger fra Østerdalen. Et typisk eksempel fra disse traktene: Thore Embretsen Myrvang, lærer i Stor-Elvdal og arbeiderdemokrat, lokalpolitiker og stortingsrepresentant i de turbulente tiårene før og etter 1900.  

Myrvang sto sentralt i kampen for norsk uavhengighet fra Sverige i 1905, og senere for norsk råderett over vann, skog og land (De castbergske konsesjonslover) for kvinnelig stemmerett, et skolevesen for alle, og ikke minst viktig: for jord til fattige arbeidere, for selvstendige småbrukere og avvikling av husmannsvesenet. Myrvang sto også sentralt under etableringen av Norsk bonde og småbrukerlag, som han ledet i to perioder.

 17. mai er en typisk bunadsdag. Foran årets 17. mai-feiring har Norge fått en sterkt voksende bunadsgerilja, med basis i Kristiansund. Bunaden er blitt et symbol i kampen for kvinners rett til å føde i nære omgivelser.  «Bunadens mor», Hulda Garborg, ville likt det som nå skjer.  Det var hun som i tiårene før og etter 1905 løftet fram de norske bunadstradisjonene, og gjorde bunaden til våpen i kampen for lokal identitet, nasjonal selvstendighet og kvinnelig

 Et annet perspektiv som er uhyre relevant for vår tid: Gjennom 1800- og 1900-tallet, emigrerte over 800 000 nordmenn fra Norge til Amerika.  De flyktet fra fattigdom, undertrykkelse, mangel på jord, arbeid og framtidsmuligheter, for å få realisert sine drømmer: få etablert sitt eget hjem, og skaffe seg et levebrød. De kom ikke tilbake.

I vår tid er millioner på flukt verden over, av samme grunn: fordi de ikke finner jord og vann eller arbeid å leve av hjemme. Mange er rene klimaflyktninger, som rammes hardt fordi deres naturgrunnlag er ødelagt. Eller de opplever religiøs og kulturell undertrykkelse, slik også fattige norske emigranter i sin tid opplevde.

 Vi har plass til langt flere enn de som i dag får opphold. La oss åpne våre hjerter slik at unge og eldre på flukt, kan få bygget seg et nytt liv, og bidra til å utvikle vårt arbeidsliv og kulturlandskap.

Framtidas store utfordring vil handle om klima. Frihet og fred forutsetter at vi tar ansvar for å redde kloden, at vi ikke ødelegger naturmangfoldet og livsgrunnlaget for millioner av mennesker og framtidige generasjoner. Myndighetene mener mye blir gjort, men strever for å finne løsninger som monner.

De fremste miljøpionerene i vår tid er streikende skoleelevene, som følger i Greta Thunbergs fotspor, som krever at myndighetene skal ta grep, og at vi andre legger om levesettet og slår inn på en mer klimavennlig kurs. De gir seg ikke. Og det er grunn til å heie på dem, som presser oss til å tenke nytt og annerledes. Slik at også framtidas mennesker skal ha en klode som fungerer på bærekraftig grunnlag.

Demokratiet hviler på friheten til å stemme, mene og ytre seg, tillit mellom ulike grupper i samfunnet, og retten til å leve et verdig liv. Demokratiet er samtidig en skjør plante, som må vernes om, og beskyttes mot splitt og hersk, de nedbrytende krefter som vi ser vokser fram i land etter land.

Mange opplever at også Norge har fått et kaldere klima, på det menneskelig plan. Men det er faktisk opp til oss om vi skal ha et samfunn preget av lys og varme, om vi skal beholde tilliten til hverandre, om det gode fellesskapet skal få blomstre.

Sollia kan framvise gode og rause norske  tradisjoner: - dugnadsånd og kampglød for å trygge bygdas framtid og inkluderende holdninger overfor mennesker som kommer utenfra; flyktninger, hyttefolk, og de som vil bosette seg. Dette er gode 17. mai-verdier, som det er uhyre viktig å hegne om. Og bygge videre på.

Gratulere med dagen.

 
Jens Olai Jenssen er i denne sammenhengen hytteier og solliavenn.

 

 H.S.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jens Olai Jenssen er seniorrådgiver ved Høgskolen i Gjøvik. Han er lærerutdannet, men har i årevis arbeidet i avisbransjen. Han er sjefredaktør i Oppland Arbeiderblad 1994–2012 og har også vært redaktør i flere andre aviser, som Hamar Dagblad/Østlendingen og Hamar Arbeiderblad. Jenssen har også vært aktiv i pressens organisasjoner og han var medlem av Norsk redaktørforenings hovedstyre i ti år.