Kyndelsmess
I Norge var Kyndelsmesse, eller Kyndelsmess som den gjerne ble kalt, en viktig merkes- og festdag. Den er avmerket med en 7-armet lysestake Dagen ble avskaffet som helligdag ved festdagsreduksjonen av 1770
Kyndelsmess er en av de viktigste, gamle merkedagene. Den skulle visstnok fortelle mye om hvordan været og året i det hele tatt skulle bli framover. I Østerdalen het det at mørk
Kyndelsmess gjør bonden til en herremann. Det var vanlig å regne at halve vinteren var gått, og i mange bygder i Østerdalen slik som her i Sollia,mente en at så mye snø som det hadde kommet til da, skulle det også komme etterpå: den barnåla som fell Kyndelsmesse, skal bli liggende midt i snøen. Godvær på denne dagen var ikke noe godt tegn. I Gudbransdalen heter det at ”Kyndelsmess tøy gjev frose korn og rote høy”.
Dagen etterpå, Blåsmesse, var det også knytta et værtegn til i Østerdalen: blåser det mye den dagen, så skal det bli en god sommer
Fremstillingen i tempelet var en jødisk tradisjon som ble utført førti dager etter fødselen for gutter og åtti dager for jenter; dette tilsvarer den renselsesperioden moren måtte gjennom etter fødselen Ifølge Lukasevangeliet tok Maria og Josef ham med til tempelet førti dager etter fødselen, og da man først feiret fødselsfesten den 6. januar ble Hypapante feiret 14. februar .Senere ble fødselsfesten flyttet til 25. desember og det følger da at man daterer fremstillingen til 2. februar.
Kilde Wikipedia