Har du lyst til å studere hvordan en liten hardfør fjellplante sparer på vannet neste gang du går på tur? Da skal du se nærmere på kreklingen, som er en svært vanlig art på tørre rabber i snaufjellet.

Bladene hos kreklingen har en gang vært flate, akkurat som hos tyttebær. Gjennom tidens tann har bladkantene blitt bøyd ned og vokst sammen. Ser du på baksiden av bladene vil du tydelig se en hvit stripe.  Her møtes de to bladkantene. Den hvite stripen er tettet med vokshår, sånn at vannet inne i planten ikke skal slippe ut. Dermed har kreklingen lagd sitt eget lille drivhus. Det kan komme godt med, når man er eviggrønn og vokser på tørre steder