Med bakgrunn i at alle langs den gamle ruta Folldal-Atna i dag står uten kollektivt rutetilbud. 

Ytring fra Bjørn Brænd: Kollektivtransport i Sollia?
Nytt kommunalt ruteselskap?

Der er flere strekninger i Stor-Elvdal og ellers i Innlandet fylke som er i samme situasjon som innbyggerne i Sollia. Det er på tide at politikerne kommer på banen og sørger for = setter makt bak at det finnes kollektivtransport på strekningen Atna-Folldal og alle andre strekninger der rutetilbudene er fjernet av nye konsesjonseiere.

Ett alternativ er å gå i fotsporene til fremsynte kommunepolitikere i Sollia i 1920 og opprette et nytt trafikkselskap, kreve konsesjonen tilbakeført og sørge for politisk dekning av kravet om at aktuelle tilskuddsmidler flyttes fra Torghatten og TrønderBilene til et nytt lokalt selskap.

Historien:
Kommunalt rutebilselskap

I Sollia kom den første søknaden om rutebilkjøring i 1910, men på grunn av dårlige veier ble den avslått. I 1914 fikk Harald Borge godkjenning til i fem år å kjøre rute, men tiltaket ble ikke varig. Fra 1917 kjørte Ole Tangen bilrute mellom Atna (sundsted?) ved Atneosen og Atnbrua. Ruta ble overtatt av Sollia kommunale bilselskap og innvilget konsesjon for person- og varetransport. Det ble kjøpt inn en Chandler-bil som ble satt inn i ruta fra 1. juni 1920. Bilen var stasjonert i Nordre Brænd. Sollien Handelsforening AS kjøpte et tiår senere lastebil for å erstatte varekjøring med hest. For å unngå dobbeltkjøring og for å styrke det lokale næringslivet, overførte Sollia kommune konsesjon og rute til Handelsforeningen som utvidet ruta til Nesset i 1935. Det kom i stand forbindelse nordover da Asbjørn Rogstad fra Folldal i 1931 startet rutebilkjøring på strekningen Folldal – Strømbu. Den ble i 1935 utvidet til Nesset.

Privatisering av konsesjonen

I 1934 reiste overingeniøren for veivesenet spørsmålet om  å slå sammen kommunens bilrute med Sollien Handelsforenings bil. Det ble gjort i 1935. Høsten 1949 søkte Reidar Negaard og Asbjørn Rogstad om løyve til rutekjøring Folldal-Atna. Løyve ble gitt. Handelsforeningen la ned kjøring av personer og post.

 

I 1951 gikk Reidar Negaard og Asbjørn Rogstad inn i et samarbeid med rutebileier Embret Mellesmo i Alvdal som var pioner og konsesjonseier av strekningen Alvdal-Folldal-Hjerkinn. Sammen med tre andre rutebileiere i regionen dannet de Alvdal-Folldal-Hjerkinn-Atna bilruter (AFHA). Selskapet ble senere en del av  Østerdal Billag.

Oppkjøp til større enheter

Nå er det Trønderbilene AS som har konsesjonene og tar seg av kollektivtrafikken i Innlandet og Trøndelag. Selskapet har hovedkontor i Levanger. Trønderbilene viderefører den person- og godstrafikken som det tidligere Fylkesbilene i Nord-Trøndelag hadde, og dessuten busstrafikken fra tidligere Fosen Trafikklag. Trønderbilene ble stiftet som AS høsten 1997 for å overta Fylkesbilene som var et fylkeskommunalt selskap i Trøndelag. TrønderBilene eier fra 2014 100 % av Gauldal-Østerdal Buss (tidligere Gauldal Billag og Østerdal Billag) samt 22,7 % av Namsos Trafikkselskap. I 2011 ble Torghatten ASA eneaksjonær i selskapet da de kjøpte opp de gjenværende aksjene eid av Nord-Trøndelag fylkeskommune.

Torghatten ASA med  transport til sjøs, på land og i lufta

Torghatten ASA er et av landets største transportkonsern med en årlig omsetning på ca. 10 milliarder kroner og ca. 7000 ansatte. Hovedvirksomheten er innenfor transport på sjøen , på land og i lufta – fordelt på ruter for ferje, hurtigbåt, buss og flytrafikk i hele Norge. Det går bra for selskapet.

Oppkjøpt av utenlandsk kapitalfond

Torghatten asa, med base i Brønnøysund, selges til oppkjøpsfondet EQT. Det er et er et internasjonalt oppkjøpsfond som ble stiftet i Sverige i 1994. Fondet har kontorer i Amsterdam, København, Frankfurt, Helsingfors, Hongkong, London, Luxembourg, Madrid, München, Milano, New York, Oslo, Shanghai, Singapore, Stockholm og Zürich. Konsernet har investert mer enn 62 milliarder euro i rundt 210 selskaper. Nå sikrer de seg også konsesjonen på kollektivtrafikken i hele Atna-dalføret.

EQT betaler 175 kroner per aksje for Torghatten, med unntak av eierandelen i Widerøe flyselskap som eierne beholder – der ligger det til rette for solide overføringer av subsidier på konsesjonsbelagte innenlandske flyruter.

Privatformuer bygd på fellesskapets grunn

Brynjar Forbergskog og familien eier 25 prosent av Torghatten ASA, og har bygd opp konsernet fra et utgangspunkt i shipping med ferjedrift. Selskapet er Nord-Norges største privateide selskap. Det er totalt 1700 aksjonærer i selskapet. Dersom salget går igjennom vil familien Forbergskog alene tjene drøyt to milliarder kroner av salgssummen på 8,6 milliarder.

En uholdbar situasjon

Politikerne i Hedmark fylkeskommune opprettet et fylkeskommunalt selskap, Hedmark trafikk, som fikk ansvaret for å ordne med kollektivtrafikken i fylket. Skyss for skolebarn har første prioritet, lovpålagt som skoleframmøte er. Bussrutene i Hamar går titt og ofte, det rapporteres med mange nesten tomme busser på de hyppige avgangene.

Mange strekninger i det glissent bosatt Hedmark ble uten kollektiv, offentlig organisert transport når ordningen med bestillingsdrosje ble fjernet. Når det nå søkes på Internetts ulike sider der man kan få hjelp til å finne transport fra jernbanestasjon til Sollia, går det både buss og tog f. eks. til Ringebu. I vinterhalvåret er det kun med drosje til tusenlappen i pris som kommer opp for å komme videre til Sollia. Tilsvarende er drosje fra Atna eneste mulige måte ved reise gjennom Østerdalen. Det er ulovlig å få noen privatpersoner til å kjøre som vennetjeneste for dekning av bensinen! Skolebilen har ikke lov til å ha andre passasjerer enn skolebarn – forsikringen er billigere for TrønderBilene og Torghatten da. Dette er kynisk for å komme med laveste tilbud for å kjøre skolebarna.

Rettigheter og plikter

 Kollektivtransport kan bare skje med konsesjon, dvs. løyve tildelt av en offentlig samferdselsmyndighet. Der innebærer en rettighet som også ser ut til å være meget profitabel. Det har Torghatten bevist gjennom salgssummen til EQT. Selve inntektsgrunnlaget ligger i det offentliges ansvar og dermed grunnlaget for sikker betaling uten risiko for manglende betalingsevne som salg til private er.

Med rettigheter følger plikt. I denne sammenheng har gjennom det å eie konsesjonen for person- og godstransport fra Atna til Folldal gjennom Atndalen utløst en plikt til å tilby et entydig transporttilbud, i dette tilfellet plikt til persontransport etter forutsigbare tider eller bestillingsordninger for persontrafikk på strekningen Atna - Folldal. I 1920 opprette Sollia kommune med drøye 500 innbyggere en bilrute med daglig rute tur retur Atna stasjon. Selvsagt har nåværende konsesjonsinnehaver overtatt denne plikten i dag.

BB