Karve
Publisert 13.12.2013 09:55
I tilknytning til serien setrer i Sollia vil i ei tid framover presentere planter i matstell og seterkosten. Intensjonen er å presentere ei plante pr. uke. Vi starter opp med karve.Karve vokser vilt. Før var karve en svært utbredt nytteplante, men den ser nå ut til å være sjelden. Det har trolig med omleggingen av storfeholdet å gjøre. Planten er to-treårig. Karveplanten kan bli 45 cm høy eller høyere, har firkantet hul stengel, og små, avlange, finoppdelte blader. Blomstene sitter i skjermer og blomstrer fra juni til frostnettene kommer her i fjellbygdene. Frøet er svartbrunt, ca. 4 mm langt, 2 mm bredt og meget aromatisk med sin skarpe smak. Frøet inneholder karveolje som ligger i små kanaler utenpå frøet. Roten er tykk og full av saft.
Før i tida pleide kvinnene å ha en tøypose til å samle frøene i når de gikk langs reksterveiene og i slåttemarka. Det gjorde de også i Storgrytdalssetra, forteller Marit Møller (f 1923) som var budeie på Nyeggsetra fra hun var storsmåjente til siste året Nyeggen setret i Storgrytdalen i 1947. Kvinnene samlet så mye de kunne fordi karvefrø ble brukt til mangt: pultost og nøkkelost, fett kjøtt, surkål, brennevin, te, gjestebrød, suppekrydder og som medisin mot dårlig fordøyelse. Noen brukte også karvefrø i hjemmelaget såpe for å få en bedre lukt av tekstilene etter vask. I en gammel håndskrevet oppskriftbok står tilføyd med blyant: ”frøene opsuger vinde og er gode for magen og smagen”. Et godt råd er å bruke frøene med forsiktighet fordi de har en temmelig gjennomtrengende og skarp smak.
Om våren ble det kokt suppe på de ferske bladene og unge røtter, karvekålsuppe. Første år gir planten bare blad. Den blomstrer først i sitt andre leveår og eventuelt i et tredje. Man skal følge godt med i modningen ettersom frøene lett faller av når de er modne.
For å hjelpe karveplantene til å holde seg foran konkurrerende planter som hundekjeks og kveke, sådde mange budeier en del av frøene langs reksterveiene (Reksterveiene var de faste tråkkene kyrne fulgte fra fjøset til beitene) der de fulgte kyrne. Såingen bør helst skje om høsten like etter at frøene er modne, men en kan også så om våren. Karveplanten liker solrike vokseplasser og jord som ikke er for gjennomvåt mot frostnettene.
Rota er etter manges mening en delikatesse. Den kan brukes som pastinakk, men er sterkere i smaken. Det sies at karverot er langt sunnere som menneskeføde enn pastinakk.
Fram til 1950-åra var det også kvinner som i seterløten samlet karve for salg til Sollien handelsforening og som på den måten kunne tjene en ekstraskilling.
B.B.
Fram til 1950-åra var det også kvinner som i seterløten samlet karve for salg til Sollien handelsforening og som på den måten kunne tjene en ekstraskilling.
B.B.
