Kampen for trekkfuglene trappes opp!

Av Magne Myklebust 

Det blir skjerpet innsats over landegrensene for å redusere omfanget av ulovlig jakt og fangst av trekkfugler. Det har partslandene i Bonnkonvensjonen bestemt på en konferanse som nylig ble arrangert i Ecuador. Norge er blant de 120 landene som har sluttet seg til konvensjonen, som jobber for å bevare trekkende arter.

Det har de siste årene blitt registrert en kraftig økning i bruken av limpinner på Kypros. Rødstrupa (bildet) er bare en av mange spurvefuglarter som fanges i store antall på øya hvert år. Ulovlig jakt og fangst er et stort problem rundt hele Middelhavet. (Opphavsrett: RSPB)

Det er enorme utfordringer knyttet til ulovlig fangst og jakt av fugler og dyr på global basis. Tidligere i høst har Norsk Ornitologisk Forening vært en av mange BirdLife-partnere som har deltatt i en europeisk kampanje for å få slutt på ulovlig fangst av hortulan i Frankrike. Dessverre er hortulan-kampanjen bare et av svært mange slag som må kjempes for å få bukt med dette svært omfattende problemet.

Det har i vår del av verden vært et betydelig fokus på ulovlig jakt og fangst rundt Middelhavet, f. eks. nedskytingen av trekkfugler på Malta samt limpinnefangsten på Kypros. BirdLife International leder nå et arbeid som pågår for å få tallfestet omfanget av ulovlig jakt og fangst rundt Middelhavet. Foreløpige tall fra under halvparten av 27 berørte land tilsier at flere titalls millioner fugler drepes ulovlig pr. år bare i denne regionen alene.

I andre verdensdeler er også problemet omfattende, et amerikansk eksempel er den vesle vadefuglen sandsnipe. Denne arten hekker i Nord-Amerika og det østlige Sibir og overvintrer langs kystene av Karibia, Mellom-Amerika og Sør-Amerika. I Guyana, Surinam og Fransk Guyana finnes de største konsentrasjonene vinterstid, og her skjer det også en omfattende og systematisk fangst av sandsniper. Denne ulovlige fangsten betraktes som en viktig årsak til at arten har gått tilbake med 80 % de siste 30 år.

Heldigvis finnes gode eksempler på at det nytter å ta tak i denne problematikken. Fra Nagaland i India vet vi at opptil 140 000 amurfalker ble drept årlig i en periode. Problemet forsvant etter at indiske myndigheter sammen med Bonnkonvensjonen utarbeidet informasjonskampanjer rettet mot lokalbefolkningen. I 2013 ser det gledelig nok ut til at fangsten av amurfalk stoppet helt opp.

Bonnkonvensjonen jobber for å bevare trekkende arter, og tidligere i november arrangerte konvensjonen partsmøte i Ecuador. Mange viktige tema for fuglevernorganisasjoner ble tatt opp, blant annet ulovlig jakt og fangst av trekkfugler. Partslandene vedtok en resolusjon som foreslår å opprette en internasjonal arbeidsgruppe som skal jobbe over landegrensene for å redusere og stoppe ulovlig jakt, fangst og handel med trekkfugler. Denne arbeidsgruppa skal gi støtte til myndigheter og organisasjoner i arbeidet, som blant annet vil bestå i å utarbeide handlingsplaner på et regionalt og internasjonalt nivå.

Bonnkonvensjonen har gjennom vannfuglavtalen (AEWA) allerede gitt assistanse til Egypt og Libya for å lage en handlingsplan som skal stoppe den omfattende fangsten av trekkfugler langs den nordafrikanske kysten. Et gigantisk nettverk av fangstnett på denne kyststripa utgjør tilsammen en linje på 700 km. Det sier seg selv at enorme antall fugler fanges i nettene.

Bonnkonvensjonen betrakter vedtaket av denne resolusjonen som en milepæl i kampen mot ulovlig jakt og fangst av trekkfugler. Det er nå lov til å håpe på et internasjonalt vendepunkt i dette viktige arbeidet – hvor BirdLife International med sine partnere står helt sentralt.