Ikke lett å dokumentere jervetap
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi siterer jeg «Jerven kan nedlegge byttedyr som er betydelig større enn den selv. I så måte er det kjent at jerven kan nedlegge elg, spesielt om den er syk eller svak av andre årsaker. Primærbyttet for jerv er rein, spesielt om vinteren. Jerven er imidlertid ingen spesielt dyktig jeger, så den spiser også åtsler. Kanskje spesielt åtsler etter ulv og gaupe. Likeledes hender det at jerven tar beitedyr, som sau og tamrein. Sommerdietten er mer variert, med fugler, små og mellomstore pattedyr og også noen planter på menyen. (Min utheving.)»
Det er er kjernt sak at jerv er årsak til store tap av sau på utmarksbeite i Sollia. Det gjelder både vest for Atnavassdraget og på nord- og østsida. Forsøk med gjeter og vokterhund i fjor falt ikke heldig ut. Jerv forsynte seg av sauebesetningen som hører hjemme i Nordre Brænd. Men jerven kom att leste vi i en reportasje på Sollia.net.
http://www.sollia.net/nytt-fra-bygd-og-fjell/men-jerven-kom-att - se her
For noen år siden ble 10400 sau erstattet som dokumentert jervdrepte. Det er en kjent sak at når jerven har nedlagt et bytte den ikke klarer å spise opp med det samme, stykkes restene opp og gjemmes på forskjellige steder i terrenget, flere ganger er rester av nbyttedyr funner nedgravd i myr og deponert i kaldvasskjøller og oppe i trær. Den kan trekke med seg deler av dyr over flere kilometer om det skulle være nødvendig, for eksempel til et hi.
Med erfaring fra fjorårets elgjakt etter funn av bjørnslått sau tok det flere dager før det kom noen fra Hamar som skulle verifisere at sauen var drept av bjørn. Ekspertkonklusjonen falt negativt ut for saueeieren. Når det gjelder jerv vet vi at tapet av sau på beite innenfor Atnelien havnelag steg fra mindre enn to, ofte ned mot en halv, for perioden 1953-slutten av 1870-åra. Senere har det vært jerv i beiteområdet, og tapene øker utover sensommeren og høsten når jerveungene skal lære å forsørge seg selv. Allerede i september er de nesten helt utvokst, og klarer seg selv i følge Wikipedia.
Et enkelt regnestykke forteller At vår jervestamme på ca 350 dyr hver er årsak til tap av 30 sau – om vi ser bort fra mørketallene som representerer antall sau som aldri bir funnet igjen. Hittil i årets elgjakt har bikkja luktet seg fram til et øremerke med benrester, to sauekranier i mer eller mindre åpent lende og kraniet på bildet som neppe mange blir forunt å finne der det ligger i et veiløst og lite brukt turområde. Det blir nok sauebonden som må bære dette tapet.
Når vi vet at jerven legger til side deler av dyr som blir å spise senere, kan det se ut til at Wikipedias forfatter bedriver bevisst feilinformasjon. Jerv tar et betydelig antall beitedyr av sau og tamrein. Regner vi med troverdige mørketall, kan det se ut som dagens jervebestand bare er mulig ved bidrag til matfatet av tamdyr. Riktignok forsvant ca 200 dyr av villreinsflokkene i Rondane forrige vinter, det det ser ut til å ha vært fire ynglinger.
