Når du går i skog og mark nå utover sommeren, vil du garantert stifte bekjentskap med slike nett – enten i form av nærmest usynlige tråder på kryss og tvers, eller som vevde nett spunnet mellom planter og småtrær. Noen ganger kan hele trær være innhyllet i slikt spinn, som uansett hvordan det er plassert, er lettest å se i doggen en tidlig morgen.

Nettet er - som innledningen antyder - ment for å fange noe. De aller fleste edderkopper er rovdyr, og edderkoppnett har en forbausende evne til å holde på insekter som forviller seg inni det.

 Mens byttedyr stort sett bare roter seg mer og mer inn i elendigheten, er verten sjøl tilsynelatende hevet over alle fysikkens lover og regler der den elegant tar seg fram over nettet og bort til byttet, og avslutter alt med å gi byttedyret en dose gift.

 Det erimidlertid ikke alle edderkopparter som spinner fangstnett. Noen jakter fritt, og slike kan en f.eks. finne i mørke, fuktige rom. Nesten alle edderkopper har gift, men bare et lite fåtall av alle kjente edderkopparter har gift om er dødelig for mennesker.

 Ingen av edderkoppartene med slik gift, er norske arter, men seiglivede myter oppstår – noe som til dels har gitt edderkpper som dyregruppe et litt frynsete rykte. Dette er også opphavet til en fobi mange har for slike dyr.

 Edderkopper finnes praktisk talt over hele planeten – i alle verdenshjørner og i nær sagt alle naturtyper. Og det er et overveldende antall arter av dem. På verdensbasis var det ved inngangen til 2010 beskrevet godt over 41 000 ulike arter tilhørende 109 familier og 3 777 slekter (Wikipedia).

 Det høye artsantallet er imidlertid også en god indikasjon på at det må finnes mange til nå uoppdagede og ubeskrevne arter av disse dyrene som i størrelse kan variere fra under én mm til 25 cm målt i «vinge-» eller beinspenn. Og om det kan være noen trøst – kun 624 arter er hittil funnet og registrert som naturlige for Norge. 

Edderkoppnettet er det altså ikke så greit å havne i for små og litt større insekter. Nettet som spinnes, lages i edderkoppsilke, og det fungerer slik at edderkoppen etter å ha spunnet nettet, sitter gjemt og venter. Når den så merker rystelser i nettet, er den straks på pletten for å avlive byttedyret.

 Stoffet i nettet, edderkoppsilken, som kommer fra to kjertler i edderkoppens bakkropp, brukes ikke bare å spinne fangstnett. Enhver som har gått tur i skogen, har trolig opplevd å ha revet i filler tråder edderkopper har spunnet fra tre til tre, på tvers av stier osv. Slike brukes bl.a. når dyret skal forflytte seg, men silken brukes også når byttedyr eller egne egg skal pakkes inn.

 I diktet «Så rart» skriver Inger Hagerup om edderkopper som spinner alle dager «med nøste i sin egen kropp». Det er ingen som vet «hvor mange kilometer tråd det er i slik en liten mage», men det en vet er at naturproduktet edderkoppsilke veier mindre enn bomull, er like sterkt som nylon og sterkere enn stål.

 Det er derfor ikke så rart at vitenskapen lenge har arbeidet for å framstille slikt stoff kunstig – noe man foreløpig ikke har klart.

Det er mange myter rundt edderkopper – bl.a. dette med dens farlighet, men mindre kjent er edderkoppenes store nyttefunksjon. Den spinner imidlertid sitt nett for så å vente på at noe skal komme i det, og som de rovdyr de er, tar de hånd om store mengder insekter hvert år.) antyder at edderkopper årlig setter til livs ca. 3,8 millioner smådyr hvert år pr. dekar. Husk på det neste gang du irriterer deg over å ha fått noe edderkoppspinn i øynene på din kveldstur med hunden eller husets renholdssjef klager over edderkoppspinn i en krok oppunder kjøkken- eller stuetak.