Alvorlig utvikling for naturen

Tapet av naturmangfold er økende og vil ha alvorlige konsekvenser for mennesker verden rundt.

En gjennomgripende samfunnsendring må til hvis vi skal klare å restaurere og beskytte naturen vår, ifølge Naturpanelet.

Det internasjonale naturpanelets (IPBES) første hovedrapport ble nylig  godkjent av representanter fra 130 land i Paris.

IPBES Global Assessment Summary for Policymakers

Rapporten gjør rede for tilstanden til naturen og konsekvenser for de viktige funksjoner naturmangfoldet har for menneskers livsgrunnlag. I tillegg viser rapporten hva som er de viktigste påvirkningsfaktorene og hvilke endringer som må til for å snu utviklingen.

– Dette er en historisk rapport, den mest omfattende i sitt slag og et enestående bidrag til en felles forståelse av de store utfordringene tap av naturmangfold gir. Dette er et særdeles godt utgangspunkt for å vurdere hva som må til for å bevare naturen og dermed livsgrunnlaget vårt også for kommende generasjoner, sier Ellen Hambro (bildet) direktør i Miljødirektoratet.

 

Faktaark om Naturpanelet (IPBES)

Kan miste evnen til å gi livsviktige bidrag

Rapporten tegner et dystert bilde av utviklingen. Mens naturen bidrar med mer mat, energi og materialer enn noensinne, går utnyttelsen i økende grad på bekostning av naturens evne til å gi slike livsviktige bidrag i framtiden.

I tillegg går denne utviklingen på bekostning av andre ikke-materielle bidrag fra naturen, som å opprettholde et levelig miljø, regulere CO2-konsentrasjonen i atmosfæren og å gi oss kunnskap til å utvikle medisiner.

Menneskelig aktivitet har medført omfattende endringer i 75 prosent av miljøet på land, 50 prosent av elvene og 66 prosent av det marine miljøet. Tapet av naturmangfold akselererer, og flere arter er truet av utryddelse nå enn på noe annet tidspunkt i menneskets historie, ifølge rapporten. Av anslagsvis åtte millioner arter på kloden i dag er én million truet av utryddelse.

75 prosent av ladndområdene er vesentlig endret, 66 prosent av havområdene påvirkes i stadig sterkere grad, og 85 prosent av verdens våtmarker er tapt.

Har rangert faktorene som forårsaker nedgangen

Faktorene som har hatt størst påvirkning på utviklingen globalt har i rangert rekkefølge vært endringer i arealbruk og bruk av havene, høsting, klimaendringer, forurensning og spredning av fremmede arter.

På land har landbruk, hogst og gruvedrift størst konsekvenser. Utnyttelse av fisk og annen sjømat har størst negativ påvirkning i havet, og stadig mer av fiskeriene er ikke lenger bærekraftig.

Utslippene av drivhusgasser er dobbelt så høye som i 1980, og har gitt en gjennomsnittlig global temperaturøkning på omtrent 1,0 grader i forhold til før-industrielle nivåer. Dette påvirker allerede naturen på alle nivåer fra gener til økosystemer. Plastforurensningen er ti-doblet siden 1980. 300-400 millioner tonn tungmetaller, løsemidler, giftig slam og annet industriavfall dumpes i elver og hav hvert år.

Denne voldsomme utnyttelsen av jorda bygger på en rekke indirekte påvirkningsfaktorer. Befolkningen har økt fra 3,7 milliarder til 7,6 milliarder siden 1970. I løpet av de siste 30 årene er den globale handelen åttedoblet, og behovet for råvarer fra naturen har doblet seg.

Løsningene er krevende, men finnes

Rapporten slår fast at utviklingen har gått så langt at det er umulig å nå FNs bærekraftmål og de internasjonale Aichi-målene for naturmangfold i 2020. Mot 2030 og på lengre sikt kan det ifølge Naturpanelet være mulig, men vil kreve gjennomgripende samfunnsendringer.

Rapporten trekker blant annet fram disse tiltakene som avgjørende:

• Fokus på byplanlegging, bedre arealforvaltning og restaurering av natur
• De virkelige kostnadene av produksjon og forbruk, for eksempel straff for å forurense, bør bygges inn i lovverk og forskrifter.
• Det er nødvendig å fjerne skadelige subsidier, minimere materialutvinning og avfall, og vi trenger å styrke sertifiseringer som sikrer etisk og bærekraftig produksjon.
• Rettferdig fordeling av godene
• Rettighetene, kunnskapen og verdiene til urfolk og lokalsamfunn må anerkjennes.

Rapporten blir tema for Trondheimskonferansen

I starten av juli kommer representanter for over 120 land til Trondheimskonferansen for biologisk mangfold. Konferansen vil bli et viktig møtepunkt i forkant at det skal vedtas nye internasjonale mål for naturmangfold i 2020.

– Norge har vært en av initiativtakerne til Naturpanelet og gjennom hele prosessen bidratt aktivt til panelets arbeid. Med Trondheimskonferansen har vi nå også en unik mulighet til å bidra til at kunnskapen fra denne rapporten tas i bruk over hele verden, sier Hambro.

H.S.