Kulturminnedagen 2014 ble i år arr . på Mogrenda av kulturkontoret i Stor-Elvda kommune i samarbeid med Stor-Elvdal Historielag. Vel 40 personer møtte opp til en meget interessant vandring gjennom gardene på Mogrenda for å høre deres historie. Dagens guide var Per Modal, lommekjent på Mogrenda  fra sin oppvekst like "synna" Storbekken, men mogrendaværing så god som noen.

Bakgrunn
I Mogrendas historie har Atneosen spilt en vesentlig rolle som for nedre Atndalen forøvrig. det var brukerne i Atneosen som i 1680-åra begynte å utvikle kulturlandskapet på moene ved Storbekkens utløp i Atna. Men i grenselandet mellom interessesfærene til Atneosen, Solligarden og gudbrandsdøler, bar utviklinga lenge preg av dette.
Først kom garden Sollimoen - senere kalt Storbekkmoen. Ut fra denne garden vokste det etter hvert fram ei lita grend av husfolkplasser og rydningsplassder. Sjøl om disse plassene lå i to prestegjeld og i to tinglag ( Storbekken var dele) ble det etter hvert ei samlet grend som vokste fram. Senere kom nye bruk til som Modalen, Mostua, Brobakken, Sveen, Åsland og Høivold på vestsida av Storbekken. På østsida av Storbekken og på nordsida av Atnaelva (Tangsida) kom nye bruk til, noe som styrket grendedannelsen.

Annerledes utvikling
Mogrenda skulle allikevel utvikle seg etter hvert annerledes enn de andre grendene i Sollia. Begynnelsen til denne utviklingen kan direkte knyttes til Harald E. Negaards tid som bruker på Storbekkmoen og skogbestyrer hos Mathiesen. han var åpen for å selge boligtomter og dermed for å samle en større krets av familier. han støttet også kravet far andre i grenda om at Mogrenda måtte bli en egen skiolekrets - noe som ble gjennomført for en kort periode. Etter at Inga og Kåre Uthi startet butikk og det ble leiebilser hos Reidar Negaard, ble Mogrenda et nytt sentrum i Sollia. Senere kom Ingrid Nesset med sin Ringsby kafe for riktig å understreke dette.

Gardene som omtales nedenfor, er grundig beskrevet i Solliaboka - bind 1.

Per Modal starter med sin orientering inne i kafeteriaen på Mogrenda samfunnshus.

Mogrenda Samfunnshus Sa som det i dag heter, ble startet 31.12. i 1958, og registrert i Brønnøysund-registrene 30.06.2009 som et Sa.
Samfunnshuset ble oppført på dugnad, og de som var med fikk aksjer pålydende kr 50,-
Huset er godt i varetatt, og blir ofte brukt til glede for bygda. Den årlige nyttårsfesten og
3. dags festen i jula, ofte  med besøk av julebukker fra Atnbrua bør nevnes. Det hendte at det kom buss fra Atnbrua der alle var utkledde som julebukker.  Det er skytebane og badstue i kjelleren. Folk på Mogrenda var kjent som et badstubrukende folk der det var badstue hver lørdag. Maurits Sletten var den første formmenn i Mogrenda samfunnshus. Mogrenda mannskor hadde sine øvinger her.

Forhistorien
Det nye samfunnshuset var et stort tilbygg til en gammelt hus som i dag utgjør kafeteria og kjøkken. Det var et hus fra Øverdalen oppført der i 1862-63. Dette ble i 1924 flyttet til Mogrenda etter initiativ av Harald E. Negaard. Eiendommen blir omtalt som Stenmo med Mogrenda skolehus. "Skolehuset" var i en etasje og hadde tre rom. Tomta til skolehuset fikk Sollia kommune som gave fra Arthur Mathiesen. Sigrid Brænd ble født i dette huset i 1924. Huset fungerte i en periode som skole, men før den tid hadde det vært skole i Nedre Modalen. Eiendommen blir omtalt som Stenmo med Mogrenda skolehus.

Etter at ungene på Mogrenda ble overført til skola i Øverdalen, kjøpte Edvard Mohaugen Stenmo med Mogrenda skolehus i 1937 av Sollia kommune. I 1942 bodde Margit og Embret Finstad på Stenmo. De hadde planer om bureising på Stubbvollen, men de fant imidlertid tilbudet om forpaktning av Søre Finstad som mer aktuelt slik tida var.
I 1943 ble Harald Negaard som da var eier av Mohaugen, og Edvard Mohaugen som eier av Stenmo enige om et makeskifte. Harald Negård overtok da bygningen og leide den ut som bolig. Bl.a. bodde Ingrid og Bjarne Nesset her før bygningen fikk off. status som samfunnshus i 1958.

Nedre Modalen, gnr 50, bnr 2,3,12
Dagens brukere er Roy Brænd, f. 1960- gift i 1985 med Kari Mette Albertsen.
Overtok garden i 1984, etter Roy`s foreldre: Olav, f.  1915 - gift i 1955 med Marie Kristine Lien,f. 1937.
De overtok etter Ole Ottosen Brænd, f.1889 – gift i 1979 med Agnes Pedersdatter Tangen 1893 – 1976  ( Nordre Enden) i 1962
Det første vi kan lese om Modalen er fra 1803  da Øvre og Nedre Modalen var en gard. Det ble deling i 1847.
Hatt seter i Skardsetra, som Ole solgte 1922
Perstu
Per Uthi bygslet en tomt og bygget et lite hus som skulle falle tilbake til Modalen ved hans død. Føderådsbygning for Olav og Marie Kristine. Verksted for Hans Mohaugen i kjelleren.

Gamme redskap i Nedre Modalen


Dagens brukere Kari Mette Albertsen og Roy Brænd


Så gikk turen oppover til Øvre Modalen

Øvre Modalen, bn r 39, 42, 43
Janna Modalen til sønnen Birger Modalen i 1949, som drev i 25 år g. Dagrid Gran.
Staten brukte sin forkjøpsrett og Øvre M. delt; Gardstun bnr 43, setra 42,( noe jord 39. solgt til Erling Kulsvehagen) Resten av jorda solgt til Olav Brænd.
Gardstunet senere solgt til Roald Kristiansen 1975.
Setra videresolgt til Unn Eriksen Stålseth – Gunnar -biskob i Oslo.
Øvre Modalen er ikke lengre et selvstendig bruk.

Uthus på Øvre Modalen


Østerdalsstua på Øvre Modalen

Neste stopp oppover bakken var
Sveen, gnr 50, bnr. 4,6
Tomine ( 1868-1962) og John Pedersen Modalen( 1866-1916) bodde i Skjerdingfjellia til de fikk overta 6 mål av Øvre Modalens jorde og gårdens setertrø og rettigheter i Skardsetra.
Kjøpte Syra av Arthur Mathiesen fra 1912 (låve bygd i 1911)
De satte opp gammel stue etter Tangguten som huset to  voksne og 10 barn i 10 år. Dagens bygning kom i 1919.(Jon død i 1916). Jørgen overtok i 1920.
Seterbruket i Skardsetra var viktig, den nye seterstua ble bygd i 1939. De sluttet med ku i 1966. Helga lå på setra i 60 år, Tomine i 65 år. Hadde hest. Alle arbeidet i skogen.
Helge Modalen overtok til sin død i 1987, nå eier Tore Jan Modalen bruket. 
Jentene i Svea tjente på Nordstumoen ( fruen ville bare ha jenter fra Svea).

Dagens yngste deltaker.

Mohaugen gnr 50, br.nr 17

Eiere nå er Edvin Finstad og hans tre søstre Kari Marie Gundersen,  Margrethe Tandseter og  Eli Bakke. De overtok i 1973 ( inkludert Stubbvollen som ligger i Setningsdalen).  De overtok etter Margit Edvardsdatter Mohaugen, f. 1910 og Embret Finnstad, f. 1889,  som kom fra Søre Finnstad. ( overtok i 1960).
De bodde i Mogrenda skolehus i 1942 og kjøpte Stubbvollen ( g.nr.47,b.nr 24) fra A. Mathiesen og tenkte på bureising. De valgte i stedet å bli forpaktere på Søre Finstad.
Hans Mohaugen fikk bo i gamlehuset så lenge han levde, men omkom i brann i 2002.

 

Det er en flott utsikt fra tunet på Mohaugen i retning langs Atna i retning av Lonfossen


Godt stell for rådyra i jordkanten på Øvermoen.

Øvermoen gnr 50, bnr 10

Håkon Utti, f. 1908 drev garden, og bodde sammen med Lovise Mohaugen som husholder.

I 1927 fikk Karen Utti enehjemmel på Øvermoen, og det ble sønnen Håkon som overtok etter henne. Han drev Øvermoen med mjølkeku til 1977 og ungdyr til 1978. Da ble også hesten levert. Både gårdsdrift og seterdrift ble lagt ned.

Fra rundt 1960 og til seterdrifta tok slutt, var det Lovise Mohaugen som var budeie på Øvermosetra. Mange tok turen til setra for å kjøpe ost og rømme og pultost, og de fikk servert kaffe og rømmevafler i den lille og meget trivelige seterstua.

Etter Håkon Uttis død var det en av hans nieser, Åse Odrun Huse på Bjørånes som arvet Øvermoen. Ingen bor der, og husene preges noe av forfall.

 

1781 rydning med 2 brukere

Da gården Sollimoen ble delt og Storbekkmoen og Øvermoen ble resultatet, ble det slik at det var Storbekkmoen som ble størst, og Øvermoen ble senere husfolksplass.1786

Folkene fra Øvermoen har alltid vært spillemenn og musikalske. Martinus Helgesen  kom  herfra. Håkon Utti var en legendaruisk dirigent i Mogrenda mannskor.

Det er meget gamle hus på Øvermosetra. Eldste årstall som er hogget i en stokk er 1711. Men det er nok en stokk som er brukt i et annet hus på et annet sted før. Men sikkert er det at husene er over 200 år gamle.

Allerede før delingen hadde Sollimoen seter på Skardsetra, og Øvermoen fikk også sin seter der. Mot slutten av 1700-tallet ble også setra på Mokjølen ryddet og bygget. Øvermoen fortsatte med to setre gjennom hele 1800-tallet. Først på sommeren brukte de setra på Mokjølen, og den 20. august flyttet de til Skardsetra og brukte den i tre uker

 

I 1923 ble Øvermoen igjen selvstendig bruk etter mye over 100 år som husmannsplass. Det var Mathiesenselskapet som på den tida eide Storbekkmoen, og de ønsket å kvitte seg med husmannsbrukene. Da ble Øvermoen fraskilt og overdratt til husfolkene Karen og Ole Utti. Mokjølen og vedrett i ti år fulgte med i overdragelsen, men Mathiesen beholdt setra på Skardsetra og rettighetene i Hirkjølen statsallmenning.

Det er meget gamle hus på Øvermosetra. Eldste årstall som er hogget i en stokk er 1711. Men det er nok en stokk som er brukt i et annet hus på et annet sted før. Men sikkert er det at husene er over 200 år gamle.


Låven og fjøset på Øvermoen

































Malerisk stabbursdør



Stua på Øvermoen


Baksthuset på Øvermoen


Stua


På veg ned bakken mot Mostua

MOSTUA, gnr 50, brnr. 46
Eier i dag er Jan Helgesen, sønn av Erling Helgesen, f. 1905, og  Ågot Gunderseen , f.1914 fra Brandvold . Erling drev som skogsarbeider, bygdeslakter, rørlegger, altmuligmann, vaktmester i samf.huset. Ågot drev med hus, unger, hjem, handarbeid, spunnet, strikket.

Mostua var opprinnelig ei gammel sagstue ved den gamla sage i Storbekken, Flyttet derfra innerst ved moen ved Mokjølvegen.  I 1863 omtalt som nybyggerplass eller Sagstua. triolig anlagt allerede ca. 1845.
Brukerne på Mostua var husfolk under Storbekkmoen helt fram til 1981. Da kjøpte de Mostua av Arne Harald Negaard  for 10.000. De var trolig de siste husmannnsfolk i landet ( 1976?)
Gjennom arbeidsplikten brøt de jord på Gjerdrum i 1930 -6-7 mål. Det ble bygd ny bygning i 1930 og ny låve i 1931
Mostua hadde seter på Mokjølen. denne er overdratt til Ulf Helgesen på Elgvadet. 
Erling kjøpte traktor i 1965 en Nuffield traktor 1961 modell. Erling var en meget brukt handverker, bl.a. var hans tjenester som rørlegger etterspurt. han var vaktmester i Mogrenda samfunnshus i ei årrekke.

 

Stua ble oppført i 1930.


Låven ble oppført i 1931.


Solid bordplate.






























Andre etasje i stubburet kommer fra Buggestua som sto oppmed Atnaelva.


Idyllisk låvebru.

Storbekkmoen, gnr 50, bnr 1
Storbekkmoen har ei lang historie fra så langt tilbake som i 1680-åra da plassen var seter under garden Atnosen. Til høyre på bildet ser vi den gamle hovedbygningen på Storbekkmoen som ble oppført allerede i 1754. Bakstua som vi ser på bildet, ble påbygd senere. Garden har gjennom tidene hatt mange eiere, i nyere tid er vel Harald Negaard mest kjent. Han kjøpte garden av firmaet Arthur Mathiesen & Co i 1931. Han virket som skogbestyrer for Mathisen-firmaet og var i ei årrekke fløtningssjef i Atnavassdraget.Siste eiere og brukere var Arne Harald Negaard g.m. Anne Margrethe Knutsen.
Garden ble for noen år siden kjøpt av Terje Hofstad som allerede har utført et høgst nødvenig og imponernede restaureringsarbeid på garden.
Garden hadde i sin tid eget kraftverk fra Storbekken som forsynte Mogrenda med strøm.

Storbekkmoen er utførlig omtalt i Solliaboka bind 1 s. 136-151.

Gammel redskap er nå utstilt der du kommer inn på garden








































Slåmaskin trukket av to hester








































Spisslede








































Såmaskin








































Høyvogn






























Slede - sikkert ikke lett å dra.



















Detaler...


Moelven brug startet eg. opp med produksjon av tømmerutstyr



Låven er nyrestaurert og framstår nærmest som fuglen Fønix fra asken


Stabburene


Den staslige hovebygningen er fra 1874, forøvrig oppført av samme byggmester som ble brukt i Nedre Modalen og Utti i Atnbrua. T.h. ser vi den fredede gamle hovedbygningen som ble bygd i 1754 og senere flyttet dit den står i dag. Bakstua ble bygd til. Bygget ble oppført av Engebret Sollliens svigersønn Kristian Knutsøn Romsås fra Ringebu.


Det er flere stabbur på garden








































Dagens eier Terje Hofstad orienterer om garden










































Olav Ø Wollan har stått for den antikvariske restaureringen av den gamle fredee bygningen


Virksomhetsleder for kultur og service i Stor-Elvdal Kommune Janne Mellum takker for innsatsen.


Etter vandringa var den bespisning inne i de erverdige lokalene på Storbekkmoen. Bare det var en opplevelse i seg sjøl.


I godt lag.








































En slik ovn kan en nok trenge på kalde vinterdager.








































Janne takker for i dag.


Brød hørte også med til suppa. Men legg først og framst merke til fargene på veggene i stua.

Kilde:
Solliaboka - bind 1
Per Modal
Oppsett og redigering: H.S.