Gjermund Moen – Sollias spillemann i 30 år

 

 På Sollia.net ble det for et par år siden publisert er bilde av en ung spillemann. Det var et bilde av Gjermund Moen med miniatyrfela som faren Olbjørn Per Moen lagde til ham på slutten av 1930-tallet. Desverre eksisterer ikke fela lenger, men den ble laget etter modell og var en tro kopi av ei vanlig fele. Modellen fant Olbjørn Per hos naboene i Rønningen der både storebror Edvard og lillebror Johan var utøvende felespellmenn.

 Olbjørn Per Moen var en allsidig håndverker, og hans standardutsagn når ha så et redskap han trengte – ”en slik skal jeg jamen gjøre meg!”

 Å lage en dugende fele var nok enklere enn å lage mange av de andre tingene Olbjørn Per gjorde. Det syntes for øvrig Kristian Nyhus også som var nabo på andre siden av bureisingsbruket - også han  lagde egen fele og spilte ”til nødsmål” som han gjerne la til litt kokett.

 Gjermund hadde en spillende nabo og et forbilde i Johan Rønningen, og Johan var gjerne innom daglig på Bjørnstad for å hjelpe gutten i gang – samtidig fikk han slått av en prat og drukket en kopp eller to med god kaffe. Mora Gudrun var raus slik.

 Gjermund hadde talent, et godt gehør og en stor evne til å lære gjennom øret. Etter hver fikk han seg en gammel torader som fristet mer som instrument enn fela – den gamle slåttemusikken fenget ikke som før. Trekkspillet vokste og det gjorde også Gjermund som spillemann. Virkelig fart i utviklingen ble det etter at den kjente jazzmusikeren Svein Øvergaard ble bofast i nabolaget i åra etter krigen. De fant hverandre i musikken og ble gode venner. Hos nabo Hans på Nybakk og Anfinn på Haug var det grammofon og mange plater som ble lånt rundt. Radioen kom etter hvert inn i alle stuer og musikkprogrammene ga folk flest en ny musikalsk hverdag. Og Gjermund lærte. Det sies at han husket en melodi når han hadde hørt den én gang.

 
Gjermund Moen  spilte alt fra gladjazz i lære etter Svein Øvergaard til urgamle leker formidlet av gamle spillemenn fra Sollia. Han spilte til dans, og hadde en dansegod rytme. Han kunne spille alene, men han likte godt å ha med sin niese Aud Wollum eller nevø Lars Otto Wollum, begge gitar, og Ragnar Nordli slagverk – eller de andre ungdommene som etter hvert likte å være med der det ble spilt til dans – som på lokalene Jomsborg, Solvang og Mogrenda samfunnhus.

 Lillebror Vasaasens orkester vil på konserten på Jomsborg under Fossedagene spille leker som Gjermund har vært alene om å videreføre fra andre spillemenn i Sollia – eller som han kan ha laget sjøl.

 BB