Kronikk

Gjengroingen kan bremses

Av Jørn Rolfsen, adm. direktør i Landbruksdirektoratet, Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet og Jørn Holme, riksantikvar.

I 150-års jubileet for fotografen Anders Beer Wilse, som fotograferte landskap over hele Norge, ser vi tydelig at det norske kulturlandskapet er dramatisk forandret. Der det før var vidt utsyn mange steder, er det nå stadig mer ugjennomtrengelig skog og kratt. Antallet gårdbrukere er historisk lavt. Mange nedlagte bruk preges av gjengroing av inn- og utmark og forfall av bygninger.  Slått, beiting og vedhogst i utmarka er kraftig redusert eller helt fraværende mange steder.

Et jordbrukslandskap i endring skaper noen nye utfordringer. Gjengroingen påvirker det biologiske mangfoldet og kulturarven. Mange av artene og kulturminnene i kulturlandskapet er truet. Gamle slåttemarker, de vakre blomsterengene med prestekrager, blåklokker og sjeldne orkideer, insekter og sopp, er eksempler på dette. . Jordbrukslandskapet har både ville arter og gamle nytteplanter, og er viktig som reserve av genetiske ressurser. Bygninger av alle slag, som de velkjente røde låvene og mindre uthus utenfor tunet, er utsatt for forfall. Steingjerder, gravhauger og røyser gror igjen.

Reiseliv og friluftsliv merker også endringene. Hytteeiere og fotturister til fjells opplever minsket framkommelighet og utsikt på grunn av gjengroing av utmarksbeite. Norge gror igjen. Mange steder er landskapet fullstendig forandret på få år. Vi trenger en felles innsats for å ta vare på viktige kulturlandskap.

Langs kysten ser båtfolket at busker og kratt i stadig større grad tar over.

Våre kulturlandskap er utviklet gjennom flere tusen år. Men kunnskap om bærekraftig ressursutnytting og tradisjonelle driftsmåter står ikke like sterkt som før. Redusert seterdrift og færre beitedyr generelt er forklaringen. Spesielt stor er nedgangen for geitehold, selv om bruk av geit er svært godt egnet til å hindre gjengroing. Geiter er også ålreite dyr!

Fellesskapet kan ikke pålegge den enkelte å ta vare på tradisjonsbåren kunnskap. Vi tror at dette best lar seg løse gjennom et systematisk samarbeid mellom private og offentlige aktører. Våre tre direktorater satser i fellesskap på Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Landbruksnæring og grunneiere får støtte fra landbruks- og miljømyndigheter til å yte en ekstra innsats for jordbrukslandskapet. Vi har nå 22 slike utvalgte kulturlandskap, som er valgt ut fordi de har viktige kulturminner og stort biologisk mangfold samtidig som det drives et aktivt landbruk. Alle fylker i Norge har minst ett utvalgt område.

Arbeidet er basert på frivillige avtaler mellom staten og grunneierne. Bønder og andre grunneiere gjennomfører målrettede tiltak for å opprettholde og videreutvikle kulturlandskapet. For eksempel bidrar beiting og jordbruksdrift på øyene i skjærgården øst for Nøtterøy og Tjøme til å hindre at øyene utvikler seg til utilgjengelige villnis. Et annet eksempel er den sjøsamiske bygda Skardalen i Troms, der satsingen har ført til en bygdemobilisering med blant annet istandsetting av bygninger og rydding av slåttemark.

De utvalgte kulturlandskapene er utstillingsvinduer for fellesgoder som bøndene produserer, i form av åpne landskap, natur og kulturarv. Nøkkelen til å ta vare på verdifull natur- og kulturarv knyttet til et levende og allsidig landbruk i hele landet ligger nettopp i alliansen mellom grunneiere og myndigheter. Arbeidet i de utvalgte landskapene har gitt gode resultater, og kan med fordel videreføres til flere landskap. Hele Norge trenger ikke gro igjen.

Kronikken stod på trykk i Nationen onsdag 17. juni 2015