Miljødirektoratet har gitt fylkesmannen og nasjonalpark- og verneområdestyrene i oppdrag å vurdere om det finnes trusler mot verneområdene, og hva truslene i så fall består av. Gjennomgangen viser at 793 av 2 765 verneområder blir karakterisert som truet.

I 30 prosent av verneområdene er det med andre ord konkrete trusler som på sikt kan ødelegge verneverdiene.   

Gjengroing, fremmede arter og forstyrrelser de viktigste truslene

Kulturbetingede naturtyper som lyngheier og slåttemarker er mest utsatt, sammen med mange sjøfuglreservater langs kysten.  

Forstyrrelser i hekkeperioden og næringssvikt vurderes som de viktigste truslene mot sjøfugl i verneområdene. I kulturlandskapet er gjengroing og fremmede arter de største problemene.

Gjengroing rapporteres som den viktigste trusselen i om lag 180 verneområder. Fremmede arter og forstyrrelser rapporteres begge som viktigste trussel i om lag 140 verneområder. I mange verneområder er det flere trusselfaktorer.   

Mye er gjort – og mye gjenstår

Riksrevisjonen kartla trusler mot verneområdene i 2006. Resultatet den gangen var at 30 prosent av de vernede områdene var truet. Den nye kartleggingen viser at situasjonen ikke har endret seg, selv om de to undersøkelsene ikke er helt sammenliknbare. Antallet verneområder har dessuten økt kraftig siden 2006.  

— Etter Riksrevisjonens rapport ble det utarbeidet en strategi for å målrette tiltaksmidlene til forvaltning og skjøtsel, og vi har videre fått bevilget mer penger og ressurser til dette arbeidet. Selv om det er gjennomført tiltak i en lang rekke verneområder, viser gjennomgangen at langsiktige tiltak er nødvendig for å ivareta verneverdiene, sier Hambro.

Utfordrende å ta vare på verneverdiene

Statens naturoppsyn har i de siste årene bidratt sterkt til å gjennomføre en lang rekke tiltak i verneområdene, på oppdrag fra fylkesmannen og nasjonalpark- og verneområdestyrene.

— Flere av de viktigste truslene mot verneområdene er også trusler mot naturmangfold generelt. Situasjonen i verneområdene er slik sett et speilbilde av viktige endringer i det norske natur- og kulturlandskapet, sier Hambro.