Da Kristin Skrivervik under åpningen av Fossehuset i fjor høst  for første gang så landskapet, huset, rommet, vinduene, lyset og fossen utbrøt hun spontant: "Her er det som skapt for å stille ut bilder!  Kan jeg få komme med mine bilder hit?" "Jeg kommer ikke til å miste synet av Fossehuset når jeg skal skape bilder i vinter", sa hun ved samme anledning. Nå kommer hun som en av to når Fossegalleriet åpner for sommerutstillinger her. Vi presenterer Kristiin Skrivervik som egen sak senere.

 

Kristin Skrivervik kommer ikke alene. Med seg har hun en kunstner vi i Sollia kjenner godt ettersom han har vært her regelmessig i over 20 år og skapt bilder som er kjent over hele landet fra originale bilder, julekort og en nydelig praktbok om julenissen. Vi er glad for å ønske Kjell Einar Midthun tilbake med nok en serie bilder til sommerens utstilling i Sollia. Alle de tre foregående på Jomsborg  har vært kjempesuksesser både for publikums opplevelser og kunstnerens salg. Flere titalls akvareller av gårder og stemninger fra kultur- og naturlandskapet i Sollia er resultatet av et langvarig kjærlighetsforhold til bygda vår. Solliværingenen er takknemlige. Vi presenterer Kjell E. Midthun som egen sak senere.

 

 

Solliværingene vet bedre enn de fleste hva kunstnere og deres kunst betyr for et lokalsamfunn. Fra siste halvdel av 1800-åra og fram til nå har det vært mange bildende kunstnere i Sollia. Noen han skapt få bilder, andre har bak seg en heller rik produksjon av bilder med Solliamotiver. Fremst av alle står naturligvis Harald Sohlberg som med sitt mesterverk "Vinternatt i fjellene" - "vårt" Rondane - har skapt det mest ikoniske vinterbilde som vel finnes. Det er i år 100 år siden det ble vist på den store Jubileumsutstillingen i Kristiania, se egen sak her.

 

Harald Sohlberg er ett av hovedtemaene under årets Fossedager - med utstilling av utlånt bilde fra Nordenfjeldske kunstmuseum og presentasjon av kunstneren av hans biograf, prosessor Øystein Storm Bjerke. Snart kommer et program for Fossedagene med flere opplysninger.

 

 

I boka Kunstnerhus kan vi lese litt om hvordan et bomiljø skaper arbeidsrammer og inspirsasjon for rik kunstnerisk utfoldelse. Der samfunnet legger til rette for unge og pengeløse skapende mennesker, ungdom under etablering er gjerne det, yngler ideene og legger grunnlaget for et variert skapende miljø.

 

I over femti år har det bodd og arbeidet kunstnere på Trolltun, et borettslag med 32 atelierleiligheter på Bøler i Oslo. Denne boka handler om kunstnerne og miljøet deres i ulike perioder, om kunst de har skapt, hvordan den er ivaretatt, og om hva det har betydd at flere generasjoner kunstnere har holdt til i drabantbyen. Kunstnerkolonien er studert ut fra en lokal kontekst, i lys av kulturhistoriske og samfunnsmessige strømninger. Hvordan var det mulig å bygge kunstnerboliger i en tid da det var knapphet på alt? Som Aftenposten påpekte i 1959: "Det er en imponerende sak, det hele, en sak som vi må vandre igjennom mange land for å finne maken til. Det er et felles tiltak av kunstnere i bolignød - men det er også et felles tiltak av en storby, i et land hvor vi regner med at kunstnerne er viktige og at kunstnere som bor godt sannsynligvis blir bedre enn dem som i gamle dager frøs halvt ihjel på sine takkammers."

 

Boka Kunstnerhus kan også leses som et innlegg i kulturkampen. Den forteller om en tid da det kulturpolitiske virkemiddelet var en viktig del av byplanleggingen. Kunstnerne som flyttet inn på Trolltun i 1959 fikk betale avdrag på lånet i kunstverk til Oslo kommune; verk som igjen ble plassert ut i kommunens institusjoner. Boken viser helt konkret hva et tiltak som kunstnerboliger har betydd for et samfunn, en by og en bydel over en periode på femti år. Kunstnerhus fokuserer på hva norske kunstnere gir tilbake til samfunnet - i form av konkrete kunstverk, men like mye ved å bidra til å skape lokal identiet og utvikling. Og fortsatt skapes det kunst på Bøler, hver eneste dag (og natt), året rundt. Boka kan kjøpes i Forlaget Gaidaros ' netthandel, Bokhandelen og lånes på biblioteket.